Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Den armenske tragedie. «Et bedradd folk»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
de at alle de forelagte planer kunde gjennemføres og efter hvert
burde settes i verk. Men den største, opdyrkningen av
Sardarabadørkenen, fant de vilde trenge for mange penger og for lang tid og
burde derfor utsettes.
Men opdyrkningen av to andre områder — Kirr og Kara-Su- og
Zanga-basar-områdene — vilde være lettere å gjennemføre. 33 000
hektar fruktbart land kunde dyrkes op, og gi jord og hjem for
minst 25 000 mennesker, idet man gikk ut fra at den armenske
regjering vilde la minst 15 000 av disse være armenske flyktninger.
Det vilde trenges ca. 1 million pund, som måtte skaffes ved lån.
Verdien av det land som skulde dyrkes, vilde langt overstige
lånets størrelse, den armenske regjering var villig til å la alle skatter
og avgifter fra nybyggerne gå til avbetalingen, og den armenske
og den russiske regjeringen og statsbanken i Moskva tilbød garanti.
«Det er åpenbart,» sier Nansen, «at opdyrkningen med moderne
metoder av dette nye land i Armenia vil være av stor betydning
for landets utvikling, det vil gi en mektig opmuntring, skape ny
virksomhet og foretagsomhet; det vil være begynnelsen til videre
opdyrkning, det vil hjelpe til å skape ny industri, som igjen vil gi
nye folk arbeide, og det vil bli et viktig skritt til opbygningen av
det nasjonale hjem («national home»), som de vestlige stormakter
gang efter gang har lovet det armenske folk, og i virkeligheten har
forpliktet sig til å gi det. Her kunde en kanskje ved utvikling av
dette fruktbare land endelig engang skaffe dette utrolig mishandlede
folk en nogenlunde trygg tilværelse og under gunstige forhold. Vi
mente derfor å ha all grunn til å tro at stormaktenes regjeringer
vilde være glad over å kunne slutte sig til denne plan og derved
uten nevneverdige ofre innfri iallfall nogen av sine forpliktelser mot
armenierne.»
Men det gikk anderledes. Folkeforbundets Råd og Finanskomité
fant ikke planen for finansieringen betryggende nok. Den 16. sept. 1926
nøiet derfor Rådet sig med å vise sin sympati, og love sin støtte, hvis
rike armeniere privat vilde samle inn de nødvendige midler.
Den nødvendige garanti som skulde skaffes fra de europeiske
regjeringer kunde ikke opnåes på grunn av den britiske regjerings
motstand, og lånet kunde ikke reises.
Nansen foreslo da et mindre lån, 300 000 pund, for å overføre
og bosette flyktninger på landet i Armenia, i håb om at den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
