- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens saga (1940) /
400

(1940) [MARC] [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hungeren i Russland og Ukraina

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

HUNGEREN I RUSSLAND OG UKRAINA

«HISTORIENS STØRSTE REDSEL.» (F. N.)
«DET STØRSTE POLITISKE PROBLEM,» (PHIL. N. BAKER.)



Natten til 12. august 1921, da Nansen kom hjem fra en ferie i
fjellet, lå det et telegram fra G. Ador, presidenten for Røde
Kors’ internasjonale komité og for Ligaen av Røde Kors-selskaper,
med en bønn til ham om å ta ledelsen av et europeisk
hjelpearbeide mot hungeren i Russland.

Tidligere på sommeren hadde Nansen først sagt nei til flere
opfordringer om å overta hjelpearbeidet for de hjemløse flyktninger, med
den begrunnelse at han fant det å være sin plikt ikke lenger å spre
sine krefter på så mange ting, men samle dem om det som var hans
egentlige livsopgave, det videnskapelige arbeide, «det jeg lever for».

Nu var arbeidet for krigsfangene nær sin avslutning, han
hadde håpet å få tid til de videnskapelige opgaver som ventet på
ham. Og så kom det nye henvendelser, fra Folkeforbundets
generalsekretær om å overta, som Forbundets høikommissær, arbeidet for
flyktninger, foruten telegrammet fra Internasjonale Røde Kors. Det var
ikke så underlig om han var ute av sig, da han drøftet dette med
Werenskiold. «Hvis jeg tar på mig dette, er det det samme som å
opgi mitt videnskapelige arbeide, det jeg lever for.»

Men hans venn sa: «Kjenner jeg dig rett, vil du aldri få ro,
hvis du sier nei.»

Og slik gikk det, lidelsens krav blev sterkere enn videnskapens.
Brevene, telegrammene, med de gjentatte rop om hjelp til en
verden i mange slags nød hadde gitt ham meget å tenke på.

Den 12. august telegraferte han sitt ja til Genf, både til
presidenten for Røde Kors’ komité og til Folkeforbundets sekretariat.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen40/0420.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free