Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hungeren i Russland og Ukraina
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
vekselbruk, begge deler piner ut jorden. Kommer så tørken til, tar
jorden sig en nødvendig hvil, og så er uåret der. Bonden i
Sydøst-Russland er ikke uvant med uår, han er seig til å sulte, og
med litt reservekorn greier han sig utrolig langt.
I 1890 og 1891, i 1906 og 1911 var det svære uår, men hungeren i
1921—22—23 er den store hungeren, uten sidestykke selv i
Russlands historie, for da slo så mange årsaker sig i hop. Tørken var
ganske uvanlig. Volgadalen lå som en brent ørken, svartjorden i
Ukraina likeså. Krigen tok bort millioner av arbeidsfolk — 17
millioner mann — og to millioner hester. 1 600 000 bønder hadde ikke
noget slags dyr. Det russiske jordbruk var vant til å få ca.
halvparten av sine maskiner og redskaper fra utlandet; krigen stanset
innførselen; blokaden fra de alliertes side og revolusjonen gjorde
alt varebytte med utlandet umulig. Det dyrkede areal, som alt før
verdenskrigen var gått veldig ned, og høstutbyttet tok av år for år.
I 1920 var høstutbyttet bare 43 pct. av høstutbyltet før krigen, i
hungerstrøkene var den gjennemsnittlige avling pr. mål bare 1/4 av
førkrigstidens. Det vil si det samme som at store arealer ikke
hadde såkorn for næste år eller endog slett ingen avling. Derfor
lød det også i appellen til utlandet at hvis hurtig hjelp ikke kom,
vilde 15—20 millioner mennesker omkomme. Russisk, amerikansk
og europeisk hjelp frelste mange millioner, men efterlot de
overlevende i stor elendighet. De hadde solgt alt selgelig og var utpinte av
sult og sykdom, uten redskaper og maskiner, uten kuer og hester. I
Ukraina f. eks. manglet jordbruket våren 1922 maskiner og redskaper
for 300 millioner gullrubler, beregnet efter priser før krigen. Nevnes må
også regjeringens rekvirering av bøndenes kornoverskudd.
Korndyrkningen sank betraktelig av den grunn. Systemet blev ophevet i mars
1921, men for sent til å avbøte hungeren. Nu var der ingen reserver.
Under det store indre sammenbrudd, særlig under borgerkrigen
og blokaden, falt også transportvesenet sammen, så den ene landsdel
kunde dårlig hjelpe den annen. Med jordbrukets sammenbrudd
fulgte også industriens. Og rubelens. En professor fikk 50—73
millioner rubler i lønn pr. måned, men et par støvler kostet 100
millioner, hans blyant kostet 3 millioner, et skrivehefte 10 millioner,
og et sett tøi en halv milliard rubler.
Det trengtes enorme mengder av matkorn for å berge
mennesker og dyr gjennem den forestående vinter, og såkorn og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
