Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hungeren i Russland og Ukraina
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
smule høst de selv har berget, men når den er slutt, og det varer
ikke lenge, så må de spise hvad de finner langs veien, og dels
forsøker de å samle sammen hvad der kan være levnet på markene
dels tar de lauv og bark av trærne, ukrutt og hestesyre. Det blir
tørket og malt og laget sammen til brød, som ingen næring har og
er verre enn ingen ting. «Mange av dem bukker under og blir
liggende på veien. De angripes også av sykdom, særlig kolera. I et
distrikt var den halve befolkning utvandret til Sibir. Men de fleste
av de utvandrede omkom underveis av kulde og sult.» — «Navnlig
på jernbanestasjonene samles de for å forsøke å komme med togene,
og de som ikke har plass i vognene forsøker i det minste å få plass
på takene eller på puffene, for bare å komme bort fra den forferdelige
ulykke til et sted hvor det finnes mat.»
Et annet eksempel: 1948 flyktninger med et tog fra Kasan ved
Volga til Polens grense. Det tok tre måneder. 649 kom frem, 1299
blev tilbake på veien. De døde blev kastet ut. Maten bestod i et
kvart russisk pund brød, — 102 gram annenhver dag.
Et tredje eksempel: Et tog til Buzuluk kom aldri frem.
Togbetjeningen og de fleste passasjerer sultet ihjel underveis.[1] «De må
ligge ute på åpen mark omkring jernbanestasjonene selv om vinteren
når temperaturen er sunket til 25 graders kulde. I Saratov traff jeg
en mor, som hadde ligget ute på gaten med tre barn i fire dager i
25 graders kulde og ventet på å komme med toget.»
«De fleste hus — med undtagelse av dem som ikke allerede er
nedrevet til brensel — er tilspikret av de bortdragende beboere, og
byene står som døde. Gatene er helt tomme, de tilbakeblevne ligger
inne i husene, enten på den store russiske ovn eller på gulvet, bare
for å spare på kreftene så meget som mulig, for de vet at de
ingensteder kan hente hjelp. Hvilken fortvilelse som møter en når man
kommer inn i et slikt hus, hvor beboerne ligger og venter på
befrielsen — døden, og man ser en mor forgjeves forsøker å gi sine barn
å drikke av sitt tomme bryst.»
«Mange barn er overhodet vanskelig å redde. Ulykken er den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
