Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Rapporter fra Nansenmisjonen - Et gløtt inn i Nansenarkivet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RAPPORTER FRA N ANSENMI S J ONEN
Men om den død som innledes med frostsøvnen, ser fredelig
ut, er den likevel en seig og besk død, med det som går forut:
den bitre frysing gjennem uker og måneder, sammen med sultens
kvaler. Men frostdøden avspenner lidelsens trekk i de uttærte an*
sikter, dødsstundens ro kamuflerer livets lidelser, og ser ut som fred.
Nansen som fikk se så mange av sultens og frostens ofre, utbryter:
For en død! — I krigen er det handling, er det spenninger å leve
på, og så kommer det en kule og gjør en hurtig ende på affæren,
men sultedøden er en langsom fortæring av kreftene, en seigpining.
— Men, de lider og dør med en merkelig fatalisme og resignasjon.
Hvad svenskene så, har også den svenske Røde Kors*søster
Karin Lindskog skildret i sine brever.
Nogen dager efter hennes død kom en mann inn til en svensk
stasjon med en liten fikka han hadde funnet ute på veien, halvdød
av sult og kulde. Hun var klædd i filler og en gammel soldater*
kappe, som slepte om føttene på henne. Stasjonen fikk et russisk
barnehjem til å ta henne op, og av takknemlighet overfor svenskenes
hjelpearbeide gav de henne navnet Karin Lindskog. Jenten visste
nemlig ikke selv hvad hun hette.
Belin bekrefter beretningene om kannibalisme.
Belin forteller at begravelsene foregikk en gang i uken, en mengde
lik, uten kister, blev lagt ned i store fellesgraver — bratskaja mogila —
egentlig «brodergraver».
«Det er umulig å gi uttrykk for hvordan disse ofre for sulte*
døden blev lagt i haug for å dekkes av denne sorte, myke muld*
jorden, den fruktbareste som finnes i Europa. Jeg glemmer aldri
det synet.»
Også overfor det svenske hjelpearbeide var løgn og rykter ute
med sine påstander at hjelpemidler som blev samlet inn ikke kom
frem. Men den svenske ledelse forsikrer at kontrollen over varene
var så effektiv like fra Sverige og til fordelingsstasjonene ved Volga,
at så å si ingenting kom bort. — Dette stemmer med amerikanernes
utsagn, at varesvinnet — fra Va til 1 °/o — ved deres store forsendel*
ser utover alle hungerdistriktene i Russland og Ukraina var meget
mindre enn i noget av de mange andre land hvor A. R. A. hadde ar*
beidet. (21 land - 8 mill. barn.)
Den svenske ledelse berømmer de russiske myndigheter for at
de gav det svenske hjelpearbeide all den bistand som trengtes og
29 — Fridtjof Nansens Saga.
445
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
