Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Rapporter fra Nansenmisjonen - Nansenmisjonen i Ukraina - Fra en sykepleierskes rapporter og brever
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
454
enn det verste i det «redslenes album» Nansen viste frem fra
Volga*strøkene.
Nansen fremholdt oftere at en øieblikkelig hjelp i stor stil fra
Folkeforbunds*maktenes side kunde ha stanset hungersnøden i
starten.
Men, som han sa engang, «politikkernes hjerter er ofte hårde
og grusomme». Virkningen av den slags hjerter fikk også Quisling
se nok av. Fra 12. februar til 17. mai stod han med tomme hender.
De politiske forhalingskunster i 1921 gav vinteren tid til å stenge
vannveiene også i Ukraina. Da hjelp endelig kom, lå hele bonde*
byer døde og øde.
Quisling avsluttet sitt arbeide i Ukraina i september 1923, A.R.A.
sluttet i juni.
Nansen gav ofte uttrykk for sin beundring og takknemlighet
overfor Quislings dyktighet i administrasjonen av Nansen^misjonens
arbeide i Ukraina. «Jeg skulde ønske», skriver Nansen en gang,
«at vi kunde vise vår påskjønnelse av Deres arbeide, men dessverre,
som De vet, er det pengemidlene det står på, og jeg vet ennu ikke
hvordan det stiller sig med det».
Det var 24. april 1922 Nansen skrev dette, midt i strevet med
å dirigere forsendinger til Quisling. «Vi gjør hvad vi kan,» skrev
han, «for å skaffe noget også til Ukraina, hvor det er i høi grad
påkrevet.»
Og nogen dager senere, nettop 17. mai, kom dampere til
Odessa, og lange jernbanetog med tusener av tonn med korn, melk,
kakao o. a. fra Spania, og masser av sild og tran fra Norge.
Ved alle hjelpeorganisasjoners virksomhet blev alt i alt ca.
1 million liv reddet i Ukraina, derav er ca. 200 000 på Quis*
lings part.
FRA EN SYKEPLEIERSKES RAPPORTER OG BREVER
Å pleie syke og sårede i vanlig krig kan være hårdt og farlig
arbeide. Hjelpearbeidet på sultens og farsottenes slagmarker var
det ikke mindre, særlig for dem som stadig personlig var med i
det, ute i «marken».1
1 Av Nansens folk, nogen og seksti, døde 10 av flekktyfus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
