Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Nansens besøk i Kharkov - Nansens forslag til Folkeforbundet om en undersøkelseskommisjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
466
vikene at han var høiremann, for pacifisten var han militarist, for
militaristen var han et fredsnaut, uten vett på realiteter.
Til slikt svarer hans venn Erik Werenskiold noget bistert: at
en nordmann tenker selvstendig, det er utenkelig for en nordmann.
Det er karakteristisk det en av hans mangeårige medarbeidere
i kommisjonen for flyktninger, major T. F. Johnson, sier ved Nansens
død. Spurt om det i Nansens karakter som hadde gjort særlig
inntrykk, svarte han: Hans enestående objektivitet og upartiskhet.
Han betraktet alltid sakene fullkommen adskilt fra politiske og andre
hensyn, og tenkte utelukkende på de personers velferd han i øie*
blikket hadde med å gjøre.
Det var, mener mr. Johnson, særlig denne egenskap som gjorde
det mulig å løse det vanskelige krigsfangespørsmål, ved den vant
han sovjetregjeringens tillit, «den eneste mann utenfor Russland
som russerne stolte på.»
Nansen gjengjeldte det russiske folks tillit også ved ærlig å si
sin mening om sovjetstyrets misgrep.
«Hver gang arbeidet med krigsfangenes hjemsendelse og hjelpen
til hungersnødens ofre har ført mig til Russland,» sier Nansen, «er
jeg overalt blitt mottatt med en tillit og en hjertelighet som har rørt
mig dypt. Det har syntes mig å være en grunn mere til å si uten
omsvøp, det som jeg tenkte om stillingen, i den overbevisning at en
sådan åpenhet er i Russlands så vel som i Europas sanne interesse.»
Nansen erklærer at han efterhånden fikk en dyp sympati for
det russiske folk, og tro på dets evner og fremtid. Som den rus*
siske jord er det russiske folk, dårlig dyrket, men rikt som den på
latente krefter.
«Det gamle ord om Russland, at Russland er utenfor menneske*
heten, at dets opgave i verden er å være en skrekk og advarsel for
de andre jordens folk,» det ord om Russland er diktert ut av en
innstilling som ikke var Nansens.
Uten godvilje og tillit kan ikke noget samliv leves eller samliv
øves hverken mellem individer eller stater. Som den gode viljes
mann allverden hadde tillit til, fikk han også lesset på sig den ene
svære opgaven efter den annen til hans hjerte brast.
«Man skal tilbake til Cæsars og Augustus’ tidsalder for å se
lignende verdensopgaver lagt i en privatmanns hender,» sier en
annen av hans medarbeidere, Quisling.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
