Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i Genf
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
482
Det var naturlig at de to første forsamlingers arbeide vesentlig
måtte gå ut på det organiserende, — å skape en internasjonal dom*
stol, — og få i stand sikre former for samvirket mellem de nye
internasjonale organer.
Men for den 3. Forsamling melder sig for første gang det alvor*
lige spørsmål: Hvad skal Folkenes Forbund først og fremst brukes
til? Hvilke realpolitiske opgaver av internasjonal art er det Folke*
forbundet må ta sig av?
Her er det at menn som lord Cecil og Nansen setter inn. Fol*
keforbundet må ikke bli sittende i sekundære ting, men vise sig
voksent for de opgaver det egentlig er til for. Cecil nevner hvad
paktens artikler 3 og 4 og 11 tillegger Forbundet, hvor det gjelder
forhold som kan bli en fare for verdensfreden, han nevner krigen i
Orienten (mellem Tyrkia og Grekenland), det truende sammenbrudd
i Østerrike, likvidasjonen av krigsgjelden. «Forbundet måtte hevde
sig som den store internasjonale organisme ; det måtte bli alt eller
intet. Før eller senere må vi overta det fulle ansvar som pakten
pålegger oss. — Hvis vi ingenting våger, vil vi ingenting vinne.»
De ord er ikke blitt mindre aktuelle efter Nansens død.
Og Nansen sluttet sig til: «Det er enhvers plikt å styrke For*
bundet, å støtte dets arbeide på alle mulige måter. Den kritikk vi
kommer med har sin grunn i vår tro på Forbundet, i ønsket om at
det skal gi sig i kast med de største opgaver og dermed fullbyrde
sin bestemmelse.»
Men disse to menns syn på Folkeforbundets opgaver møtte
motstand, og det fra meget fremtredende hold. Forbundet måtte
ikke gripe inn i store og farlige problemer, som ligger over Folke*
forbundets evne. Det var f. eks. «nødvendig å fri sig ut av det selv*
bedrag at Folkeforbundet kan utrette noget for gjenreisningen av
verdens økonomi».
Før Folkeforbundet visste ordet av det, stod det overfor slike
opgaver som lord Robert Cecil og Nansen hadde nevnt. Den 19.
september 1922 la Cecil frem et forslag som tok sikte på å føre
spørsmålet om krigserstatningen og den allierte gjeld inn under
Folkeforbundet. Og dagen efter besluttet Forsamlingen å sende 6.
kommisjon det forslag som Nansen den 18. hadde fremsatt om at
Folkeforbundet i kraft av Paktens art. 11 burde gripe inn i det
orientalske spørsmål. Nansen mente det var Folkeforbundets plikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
