Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i Genf
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
490
Forbundet har ingen maktmidler overfor mandatstyrene, ikke
utenfor den makt som opinionen har, dens ros og ris. — Nansen
kunde nok med sin djerve tale irritere på visse hold.
Nansen mente at en lykkelig ordning av mandatsystemet var en
betingelse for verdensfreden. Den som har lest hans bok om eski*
moene, vet også at han hadde en dyp sympati med de primitive
folk. Derfor var han i Folkeforbundet alltid deres forsvarer. Han
var ikke redd for å stille forslag med direkte utfordring overfor
selve England, som f. eks. dengang lord Balfour hevdet at mandat*
systemet bare vedkom Rådet, ikke Forsamlingen.
Fiender av Folkeforbundet sa at mandatsystemet ikke var annet
enn hykleri, ikke annet enn en annen måte å ta koloniene fra
Tyskland. Det var en av de viktigste opgaver for Nansen å hindre at
den slags utsagn blev til sannhet. Derfor rettet han i en tale den
alvorligste appell til stormaktene om aldri å gjenta det de hadde
gjort: å nekte at debatter vedkommende mandatsakene foregikk i
full offentlighet. Verdensfreden og civilisasjonens fremtid, mente
han, avhang av en lykkelig løsning av de problemer som forholdet
mellem de to folkegrupper i verden, de fremskredne, såkalte
kulturfolk, og de primitive, har reist. «De lavtstående folks
velferd er en hellig opgave og forpliktelse for den civiliserte
verden.» (F. N.)
I anledning av okkupasjonen av Ruhr hevdet Poincaré
Frankrikes rett til å foreta denne, og at spørsmålet om erstatningene
bare vedkom de makter som hadde ført krigen. Men Nansen mente
at erstatningene var ved å føre hele Europa ut i en ødeleggende
krise. Og imot okkupasjonen innvendte han at det hadde vært
bedre å gjøre bruk av Folkeforbundet. «Verden venter på en stråle
av lys fra Genf i dette trykkende og voksende mørke.»
Nansen så ingen utvei for verden utenom de prinsipper som
var Folkeforbundets grunnlag, men så måtte Forbundets egne med*
lemmer også hevde dem. Det var lyset fra Genf verden ventet på.
Korfu*konflikten, den for Folkeforbundet så alvorlige kon*
flikt mellem Italia og Grekland i 1923, løstes uten krig, og for så
vidt med et lykkelig resultat. Men den åpnet det svelg som tross
alle ord er mellem de store og de små stater i Folkeforbundet.
«Denne konflikt rørte» — for å bruke Nansens ord — «ved selve
grunnlaget for de mindre staters selvstendige tilværelse og den be*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
