Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i Genf
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
492
Italia bestred at Rådet hadde nogen som helst rett til å behandle
den av Grekenland innankede sak.
Det er dette, Italias bestridelse av Rådets kompetanse, som er
det egentlige i Korfu*konflikten.
Under konflikten tok Rådet ikke standpunkt, våget det ikke. For*
samlingen var i Genf samtidig, men Rådet henstilte til Forsamlingen
ikke å røre ved den farlige sak før den var ordnet av ambassadør*
konferansen. Forsamlingen blev åpnet den 3. september. Rådets
formann — Japan — åpnet med en tale i forbindelse med Rådets
rapporter om Forbundets løste og uløste opgaver, og endte med de
ord : «Den dag vil sikkert komme, kanskje først om lang tid, da
Forbundet har fått en sådan makt over sinnene at det vil være i
stand til å spille den store rolle som Paktens skapere har forut*
satt.» Korfu*konfliktens spennende dager i Genf kunde nok vekke tvil
overfor det japanske håp om Folkeforbundets makt over sinnene.
Ellers pleier Forsamlingens første dager å være fylt av den
store debatt som mer og mer har formet sig som en stor politisk
adressedebatt, knyttet til Rådets rapport som en slags trontale. En
inngående debatt om det som i første rekke interesserer Forbundet
og verdensfreden. Men denne tradisjon blev brutt dette år. Dag
efter dag blev debatten utsatt, efter anmodning fra Rådet, hver gang
Forsamlingen reiste krav om å få beskjed. Skjønt det ikke på
noget hold i Forsamlingen var tvil om dens rett til å behandle
Korfu*konflikten, var Forsamlingen likevel så hensynsfull å ta Rådets
henstilling til følge.
Av engstelse for det inntrykk som verdenspressens uttalelser i
konflikten kunde øve på stemningen i Genf, stanset Sekretariatets
pressekontor sin utsendelse av «Opinions de la Presse». Dette var
meget beklagelig, mente Nansen. Derfor av betydning at den norske
presseattaché i Paris, T. Øksnevad, var knyttet til den norske dele*
gasjon. Ved hans hjelp kunde den holde sig godt underrettet om
ting som i denne affære var av interesse.
Norge var dengang ikke medlem av Rådet, så Nansen kunde
ikke komme til orde der. Han henstilte til Rådet å bringe de spørs*
mål av prinsipiell natur som denne konflikt hadde reist, inn for
Haag*domstolen. Dens uttalelse vilde hele verden over tillegges
-en større vekt enn nogen annen løsning. Lord Cecil og Branting
{Sverige) og mere enn halvparten av Rådet mente det samme.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
