- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens saga (1940) /
495

(1940) [MARC] [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i Genf

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NANSEN I GENF
495
internasjonale tvistemål. Det er visstnok Forbundets opgave å op*
rettholde freden, men en fred som ikke er grunnet på rett, inneholder
i sig spiren til fremtidig tvist.»
Nansen, mottatt av et rent demonstrativt bifall, sluttet sig til
Branting, og tilføiet: «Min regjering — og jeg er forvisset om alle
andre forbundsmedlemmers regjeringer — har ingen tvil om forstå*
elsen av de pågjeldende bestemmelser i Pakten. De er helt klare
og avgjørende. Vi har aldri hatt, og vi har ingen tvil om at Rådet
er kompetent i enhver internasjonal tvist som måtte bli det forelagt
av en stat, hvor svak denne stat enn måtte være. Vi er overbevist
om at det er ethvert forbundsmedlems plikt å rette sig efter den
fremgangsmåte som er fastslått i Pakten, forinnen det tyr til tvangs*
forholdsregler av nogen som helst art. Vi er overbevist om at det
ikke kan tvistes om disse grunnsetninger, og vi har ennu ikke hørt
fremført noget alvorlig argument som kan settes op imot dem.
Tillat mig å gi uttrykk for den hele Forsamlings brennende håp, at
den fremgangsmåte som Rådet har valgt, måtte kaste fullt lys over
denne meget viktige sak».
Alle de andre som hadde ordet, sluttet op om disse to. Uten
at nogen beslutning blev fattet av Forsamlingen, var Forsam*
lingens standpunkt overfor Korfu^affæren og dens løsningsmåte
tydelig nok.
I den store tale Nansen holdt den dag, hendte det usedvanlige
at presidenten avbrøt ham. Fordi han kom inn på konfliktens
realitet, mens det som forelå, var spørsmålet om å innhente Haag*
domstolens uttalelse om artikler i Pakten vedrørende Rådets kompe*
tanse. Nansen svarte: «Ja, nu skal jeg slutte, det var mere jeg
skulde ha sagt, men det jeg har sagt det måtte jeg si.» Så
bøide han hodet og gikk ned. De som har kjent ham kan se ham
i det øieblikk, med den bøiningen og det svinget av det store
hodet, mer talende enn ord. En engelsk delegert sa om det øieblikk
at det virket gripende. — Det gripende lå i: man hørte det usagte.
Det som usagt og sagt gjorde sig gjeldende i Folkeforsamlingen
gjennem menn som Nansen, var en verdensopinion.
Rådet så politisk på saken. Det gjaldt å få affæren fort ut av
verden, bevare freden. Men i Forsamlingen gjorde et større syn sig
gjeldende, man så lenger enn til den øieblikkelige politiske interesse
å hindre brudd.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:19 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen40/0515.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free