Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i Genf
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
498
«Og nu når han er død, vil sikkert hans skikkelse, som i
virkeligheten var så realistisk innstillet, bli sagnomspunnet som
ingen annen i Folkeforbundets hittidige historie,» sier en annen av
Norges delegerte, dr. Ingeborg Aas. «I 1930 stod gamle lord Cecil
(som nu er Forbundets grand old man) på Forsamlingens talerstol,
og mintes i sterk bevegelse sin gamle venn. Tårene rant ned av
den ærverdige brittes kinner, da han bad om bemyndigelse til å
få kalle den institusjon som skulde fortsette Nansens verk, med
hans navn. En hel verdens hyldest blev denne mann til del —.»
I en del optegnelser fra samme hold til forf. : Vi oplevet jo så å
si daglig å konstatere hvilken høi stjerne Nansen hadde på det
internasjonale forum i Genf, og vi andre norske delegerte måtte til
stadighet passe på å ta av en del av støiten, så han ikke blev
helt overrent av folk som vilde ha tak i ham. Det var jo ikke
fritt for at nokså übeskjedne elementer også til stadighet var i
farvannet, — det skulde vel være noget til stas å kunne reise til*
bake til hjemlandet med et slikt aktivum i lommen som ikke bare
åha sett, men også blitt forestillet for Nansen. Ikke minst var
— selvfølgelig hadde jeg nær sagt — kvinnene begeistret for Nansen,
og det falt da som regel i min lodd å passe på litt her og være
«skjermbrett», ellers kunde begeistringen nok komme til å anta bry*
somme former for en optatt mann.
Minnet om Nansen er ennu sterkt og levende i Folkeforbundet.
Ennu hører man uttrykk: «Han var mitt ideal!» o. s. v. Og jeg
antar at det er få som får så mange bønnskrifter av forskjellig slags
personer som fremdeles lever halvt i landflyktighet, som vi norske
— rett og slett fordi vi er Nansens landsmenn.
Man hadde også anledning til å konstatere hvordan hans ry hadde
nådd ut i alle lag av befolkningen, iallfall i Genf. Det hendte mig engang
på jernbanestasjonen i Genf at et villfremmed bybud slo kloen i armen
på den første og den beste — og det var tilfeldigvis mig, — og idet
han peker på en høi mann med en stor grå hatt, sier han henført:
«Voilå Nansen.» Jeg hadde ikke hjerte til å oplyse om at mannen
aldeles ikke var Nansen, og forsøkte å se like henrykt ut som bybudet.
Jeg tror Nansen var av dem som likte sig best i uceremonielt
samvær med nogen kjente. Og slik har det sikkert gått med de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
