Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et brev fra Nansen til alle gutter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
512
Modellen er et slags plastisk kart, 6 X 4,2 fot, i en eketres kasse
med glass over. Den gjengir Polhavet med kyster og øer langs
Frams rute, og rundt kanten er modeller av Fram, av kajakker, av
hytten på Frantz Josefs land, av den siste leirplass, av Fram i skruis
og annet.
Det hele er resultatet av et arbeide «i mange glade timer», — «a
piece of work as an act of homage to one of the great heros of
the world.»
Nu ventet de spent på sin helt. Og der kom han. Om inn*
trykket av Nansens person sier Whitehouse, guttenes leder, to år
senere: «Jeg har aldri sett et prektigere eksemplar av en mann.» Han
skildrer begeistret hvordan han ser ut, heiden og bevegelsene, billedet
på energi og sundhet, mannen med vikingens mot og eventyrånd.
Med nogen varme ord fremfører mr. Whitehouse Bembridge*
skolens hilsning og guttenes gave. Og guttene var snart på det rene
med at de hadde grepet Nansen om hjertet. Han svarer med en
liten tale, fra hjertet kom den, og langt inn i guttenes hjerte gikk
den. Så undersøkte han nøie deres verk, beundret hvor nøiaktig
alt var gjort. Og forteller dem historier fra Framferden, om spen*
ningen som opstod da driften frem blev til stans og drift bakover. Det
vilde jo være en knusning av alt håp, av alle planer. Da gikk han
igjennem alle beregninger som planen hvilte på, og fant at de var
riktige. Det gjaldt bare å vente, og holde motet oppe. Og det
viste sig at planen var allright. Det var midlertidige vinder som
voldte stansen og tilbakedriften. Da de stanset, gjenoptok strømmen
sin übønnhørlige rute over Polhavet og Fram med den.
Særlig var Nansen interessert i den del av modellen som viste
Frantz Josefs land. Han var særlig glad for at fjellene hadde sne*
dekte topper. Det var denne sneen som hadde forlenget hans prø»
velser. Han hadde i flere uker sett dette landet uten å vite at det
var land. Den hvite farven hadde han tatt for det hvite lyset som
er over ismarkene, ved den tid var han ute av stand til å ta nøiak*
tige observasjoner, da klokken var stanset. Men så får han en dag
se det var to svarte flekker i det hvite, det var fjell som stakk op
av et isdekket land. Slik fikk hans unge tilhørere gjenopleve trekk
for trekk av de oplevelser som knyttet sig til tingene deres hender
hadde formet, og derved ennu sterkere føle «the inspiration of your
life and work.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
