- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
16

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kobbelet og spenne den for. Om kvelden foret vi hundene
etter endt kjøring. Da hadde de noe å lengte ’etter, og så
anstrengte de seg hele dagen for å komme dit hvor de
visste at det vanket mat.

«Livjegeren» tok jeg og bandt etter en av sledene mine.
Stakkar, han var totalt vrak og gjorde bare ugagn i
spånnet. Nå diltet han der bare som siakt. Han var nær ved å
bli kvalt en gang, han ble slept etter linen som jeg måtte
kappe.

Seks dager etter starten hadde vi et uhell. Den
midterste sieden kjørte mot en isknaus, så en proviantsekk med
fiskemel gikk i filler. Vi måtte surre om hele sieden, så
det sinket oss ikke så lite. Et par andre uhell hadde vi
også. Meterhjulet gikk i stykker, og kajakken min hadde
hull i siden etter en velting. Nansen mistet skjeden til
bjørnespydet, og en gang glemte han igjen
lommekompasset på et iskoss. Heldigvis fikk jeg øye på det.

Midt på dagen tok vi oss en liten hvil med en bit
kjøtt-sjokolade og smørbrød. Men så tok vi til å fryse, og da var
det på’n igjen. På tross av uhellene slet vi oss framover
likevel. Formiddagen var den beste tiden, syntes jeg. Da
hadde vi fått opp dampen og varmen i skrotten.

Så kom det noen dager som jeg trygt kan kalle de verste
som vi hadde på hele ekspedisjonen. Om dagen var det et
evinnelig slit med å komme framover. Og om natten var
det lite søvn, og vi frøs mye. Svetten under marsjen samlet
seg i vadmelsklærne våre så de ble stive i de første dagene.
Og kulden gav seg jo ikke. Kvikksølvet holdt seg frosset.
Vi gikk til sist i de reneste ispansere. En stund drev jeg
på med å skifte ytterplagg når vi skulle ned i posen, idet
jeg vekselvis brukte anorakk og kamelhårstrøye. Men det
måtte jeg gi opp snart, for det var altfor besværlig å få
vrengt av seg det stive plagget med de skamfrosne fingrene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0018.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free