Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi måtte la det sitte hvor det satt. Klærne slet i håndledd
og haser så vi ble såre. Litt etter litt ble hundene uvillige
til å trekke. Uten videre tok de seg en stans og gav seg til
å springe over trekklinene til hverandre så det ble reneste
plattingen av det. Rett som det var, måtte linene klares.
Det var et surt arbeid med frosne, blodige fingrer. Og så
var det noen av hundene som hadde det med å bite over
snorene straks det ble stans. Noen av de verste av dem
hadde ståltråd lagt inn i seletøyet, ja «Russen» hadde bare
stålgreier, han. Han kunne ikke bite seg løs, og så bet han
en annen løs i stedet. Så mistet vi tid med å fange dem inn
igjen. Undertiden hendte det at vi måtte holde det gående
med dem som var igjen mens de løse hundene fulgte
karavanen i ærbødig avstand. — Vottene ble stive og isete. Til
slutt måtte vi redde fingrene ved å bruke ulveskinnsvotter
med sennegras i. Føttene greidde seg merkelig godt, men
så var vi også forsiktige med dem. Vi holdt stort
ben-toalett, både når vi gikk i posen og når vi tørnet ut. Før
vi skulle legge oss, tok vi av oss på bena, vrengte
finneskoene og karet ut det våte sennegraset, som vi stoppet
innpå kroppen for at det skulle tørke til morgenen. Så
tok vi på oss hårladder og ulveskinnsladder eller fotkluter
inne i de vrengte finneskoene for natten. Om morgenen var
det å stelle føttene sånn at de kunne holde ut om dagen.
Soveposen var vår beste venn, men den ble også stivere
og tyngre for hver dag som gikk. Av og til måtte vi vrenge
den og banke av isen med skistavene våre. Når vi krøp ned
i den om kvelden, ble både den og klærne mykere etter
hvert. Den stakkars kroppen måtte nok først tine opp
disse sakene før vi kunne få en følelse av varme i oss. Det
gjorde det ikke bedre at kroppsvärmen også måtte klare
å tine opp vottene og tørke sennegraset vi hadde på oss.
Men likevel lengtet vi hele dagsmarsjen etter det salige
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
