- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
18

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

øyeblikket da vi endelig kunne komme ned i posen og få
varm mat i de sultne skrottene, enten det nå var lapskaus,
fiskegrateng eler Knorrs supper. En kopp varm serindrikk
etterpå var det beste vi visste. Så knappet vi sammen
poselokket så godt vi bare greidde, og krøp nærmere sammen
og lot hvilen falle på de trette lemmene våre.

Når vi så våknet igjen, styrket til dagens slit, var klærne
bløte og våte. Og når vi spente opp lokket og stakk ut
overkroppen, drysset det av den hvite lubne teltveggen over
oss. Litt etter litt ble klærne til pansere igjen.

Vi fikk nok av flytende saker i oss om morgenen, så vi
led ikke av den såkalte arktiske tørst. Det kunne jo ta på
oss av og til naturligvis, især når vi tok til å snakke om
varmt bokkøl. Men hvis vi bare greidde å la være å tenke
på at vi var tørste, gikk det over av seg selv igjen. Vi
hadde lommeflasker av ebonitt. Dem fylte vi med vann om
morgenen og bar dem på brystet. Det var bare i
begynnelsen at vi brukte disse flaskene, det gikk forresten ikke
lang tid før jeg mistet min.

Temperaturen sank og sank. 21. mårs var det -5- 44,10
om natten, og om dagen målte vi -j- 42 °. Verre og verre.
Så mistet vi meterhjulet, men brydde oss ikke med å kaste
bort tid med å finne det igjen. Like i forveien hadde vi
hatt et stort opphold for «Livjegeren»s skyld. Vi hadde
reist et langt stykke fra vår siste leir da vi merket at han
var kommet bort for oss. Nansen måtte snu og fant ham
sammenrullet i snøen. Han lå på samme flekken som da
vi reiste. Det var ikke første gangen han skaffet oss
bryderi. Jeg kuttet strikken av halsen hans to ganger
forresten. Jeg måtte også bakover i sporet for å hente ham et
par ganger.

Dagen etter var kulden like slem. Det verste var at vi
ikke fikk sove om natten. Kulden og fuktigheten sørget for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0024.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free