- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
27

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

nord skyldtes visstnok norddriften i isen. Året i forveien
på samme tid hadde vi en sterk nordvestlig drift med
«Fram». Det ville ikke være usannsynlig om det gjentok
seg dette året også.

Mandag den 15. april hadde vi en deilig dag.
Termometeret viste 4- 26,2°, og solen varmet godt. Før vi tørnet
inn i posen ved middagstider etter å ha holdt det gående
om natten og formiddagen, kunne vi henge opp nesten hele
vår eiendom til tørk på staver og ski. Det var et deilig
solskinn. Vi nøt tilværelsen med to kopper dampende
«Juli-enne»-suppe. Teltet vårt stod i solbakken.

Frammarsjen siste døgnet var ikke så god som vi hadde
ventet. Nansen måtte gjøre en lang tur tilbake etter
kompasset. Det stod på isen hvor han sist tok peiling for
kursen. Det var underlig å sitte der i ensomheten og vente
på at han skulle komme tilbake. Jeg har ikke følt noe så
stille noen gang. Ikke den minste støy av noen slag
forstyrret stillheten, hverken fjern eller nær. Hundene lå i
den hvite snøen, som livløse med hodet mellom labbene.
Det tindret i det strålende sollyset. Det var så skremmende
stille at jeg måtte sitte hvor jeg var. Jeg torde ikke røre et
lem, torde knapt puste. Så kom søvnen listende, og vekk
var jeg. En sno fra sør ble slem med nesen min. Jeg våknet.
Det var jo ikke riktig sommer ennå. Termometeret viste

26,2°. Et og annet hundehode løftet seg opp av klyngen
og så bortover. Stillheten var brutt. Jeg hørte lyden av
glidende ski i snøen, og straks etter viste Nansen seg. Han
var doven og slapp av gangen i den uvante varmen. Vi
ruslet i vei igjen. Men vi holdt det ikke lenge gående før
teltet ble reist og middagen servert.

Den 16. april gjorde vi et godt kup. Vi la i vei tidlig på
morgenen og drev på i 14 timer. Vi tilbakela en ganske
pen distanse, særlig fordi isen var nokså god, og hundene

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free