- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
33

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I de første dagene av mui hadere ri mye strev med råker.
Det var akkurat sånn vind som pieide å bringe humøret
på toppen den gangen vi var ombord på «Fram». Vi kunne
dessverre ikke giede oss over denne sørostkulingen. Nå slo
den for mange råker i isen for oss. Tålmodigheten ble satt
på stor prøve. Det første vi måtte gjøre var å finne en
overgang. Vi lette lenge før vi fant en. Det var mange
vanskeligheter og mye bråk. Det gjaldt å passe godt på
bikkjeskrottene også. Vi släktet «Potifar» og
«Kvinnfol-ket». Men en tredjedel av den siste holdt vi tilbake. For
det var meningen å släkte «Ulenka» neste gang, og da
hadde vi tenkt å la en tredjedel av «Ulenka» danne dagens
rasjon sammen med tredjedelen av «Kvinnfolket».

«Pan» og «Haren» var fine slitere. Men de var magre
og elendige. De heste hundene våre hette «Store Reven»,
«Lille Reven», «Isbjørn», «Suggen», «Baro», «Barrabas» og
«Kaifas». En annen en hette «Sultan». Han var doven, men
sterk. «Ulenka» hadde den vanen at hun holdt seg langt
ut til siden av spånnet. Hun var aldri i så godt humør som
når hun fikk tøyret seg riktig godt inn i linene til et annet
spann. Hun voldte meg mye bryderi.

Den 5. mai gikk vi fra kl. IV* til om kvelden kl. 6. Det
var en god søndag. Vi kom fram over mange fine sletter.
Det var ikke så vanskelig å greie råkene heller. De hadde
forskjøvet seg, så vi støtte mange steder på råkkanter som
hadde tørnet sammen. Ofte var de frosne sånn at vi kunne
våge oss over på de stedene hvor isstykker og sørpe var
stivnet sammen med vannet. Vi drev på det vi orket. Da
vi slo leir, var vi nokså slitne. Om natten våknet jeg og
frøs. Det var en frisk vind som blåste teltduken ned i
ansiktet på meg. Vi hadde ikke knappet posen særlig
godt igjen i de siste nettene. Det pieide å være varmt nok
ellers uten lokk. Men vinden var snudd, og blåste temmelig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0043.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free