Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den 27. mai observerte vi 82° 29’ n. br. Vi antok nå
med sikkerhet at vi måtte være en del østenfor landet, for
ellers hadde vi måttet sett det. Vi skulle jo være sønnenfor
Petermanns Land! Det var ikke rimelig å tro at vi skulle
befinne oss vestenfor landet. I så fail måtte vi da være ca.
10° feil i observasjoner, og det var ikke mye tenkelig. Vi
gikk i hvert fail ut fra at vi var østenfor landet, og styrte
derfor sørvestover. Tiden ville vise om vi hadde rett eller
ikke. Men det var mye som var uklart akkurat da. Vi tok
fram kartene og spekulerte fram og tilbake. Vi hadde lagt
merke til én ting under marsjene og teltslagningen i de
siste dagene: det var ikke ferskvannsis noe sted. Den isen
vi hadde passert, var utelukkende saltvannsis, en vinter
gammel. Det måtte være åpent vann der den kom fra.
De siste dagene av mai gikk med samme slitet. Råker
og skrugarer gjorde det meget vanskelig å komme fram.
Den 28. så Nansen en havhest. (Procellaria glacialis.) Den
kom svevende over den ene kajakken. Den hadde visst lyst
til å dele de jordiske levningene av «Kvikk» sammen med
hundene. Og dagen etter så vi flere narhvaler i en råk, en
sel på isen og en teist i luften. Sannelig var det ikke herlig
å se så mye liv igjen. Vi følte oss oppkvikket og trodde at
vi var i nærheten av land.
Den siste dagen i mai. Vi så ikke land. Det var bare
skyer i horisonten og is, is som vi hadde gått og stirret på
i to år. Det hendte at vi ble mismodige. Det drog jo så
sørgelig lenge ut før vi traff på land! Og hva var det for
et land vi lengtet etter? Et øde, trist, isbelagt land i det
ytterste nord hvor ikke et menneske ville være. Et sånt
land var det vi lengtet etter! I lang tid. Dag etter dag gikk.
Vi skulle ha vært der for lenge siden. Men en gang måtte
det da komme! Da håpet vi at vi ville være reddet. Det
burde komme snart, for det gikk hårdt på hundene. «Pan»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
