- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
44

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hadde vi släktet. Den trakk i det siste for tre, men var bare
en skygge av seg selv på slutten. «Kvikk» var også slaktet.
Han åt opp seletøyet sitt på slutten, enda det var av
seil-duk. Nansen likte seg ikke den kvelden da «Kvikk» falt
for kniven. Det var den eneste av hundene som hadde vært
i Norge. Nansen hadde hatt den i hjemmet sitt, og han var
blitt svært glad i den. Jeg tok hunden avsides og drepte
den før Nansen nesten visste ordet av det.

Marsjene våre var nå blitt kortere, men hviletidene ble
kortere de også. Vi skulle prøve å holde oss etter døgnet
så ikke alt sammen gikk om hverandre. Hundene fikk
oftere foring. På den måten tenkte vi at vi hest kunne
slippe fram til land med dem. Middagsrastene tok vi heller
ikke lenger i posen. Vi satt gjerne på et seil i snøen og la
i oss smørbrød. Så oppdaget vi spor etter tre bjørner ved
foten av et skrukoss. Sporene førte bort til en råk, men vi
kunne ikke innlate oss på å gå etter dem. Nå var vi på 82 °
21’ n. br., og det var jo pent. Men det blåste en lei, sterk
sønnavind som rusket i teltet enda leirplassen skulle ligge
godt nok i le. Den lå oppe i et gammelt skrukoss med
ferskvannsis og med utsikt akterover til en åpen klare like
i nærheten. Det var et malerisk sted til å være i isen. I øst
hadde vi «det skjeve tårn i Pisa». Det var et ualminnelig
stort skrukoss som var blitt dannet av flak som hadde
skrudd seg skjevt på ende.

Den 1. juni satte vi over en råk på et løst isflak som
stadig truet med å kantre. For det kom stadig småflak
oppunder det, og hele råken var i sterk bevegelse. I hui
og hast fikk vi både hundene og oss selv over, men ikke
før var vi der før hele løsflaket sprakk i stykker. Det var
vakkert å se på de ramsvarte råkene når det var skinnende
klart vær. Da var isen ualminnelig hvit og skrugarer og
koss skinte asurblå innimellom blokkene. Øyet søkte for-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0054.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free