- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
45

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

gjeves å nå til bunns langs isveggene nedover i dypet. Det
var mektige masser der nede, intet under at alt gikk i knas
når det kom inn i favntaket, når strøm og vind egget dem
mot hverandre.

I begynnelsen av juni lå vi sju dager stille på ett og
samme sted. Det var en is-øy som var omgitt av råker på
alle kanter. Vi gjorde i stand kajakkene våre, tok av
be-trekkene og lappet dem, og surret og spjelket skjelettene.
De hadde fått en hard medfart i styggisen. Alt dette tok
tid, men nå måtte det gjøres. Vi måtte kunne by råkene
tross, og gi en god dag i dem. Helst ønsket vi jo at vi traff
på åpent vann at vi kunne gli lettere utover i kajakkene
våre i stedet for å slite på den måten vi var vant med.

Det var pinsekvelden den 2. juni, men den var ikke
stort forskjellig fra de andre dagene. Det var ikke noen
forskjell på søndager og mandager. Vi kunne ikke fryde
oss over sommeren med «all slags løv og blomster». Vi
tenkte på hvor herlig det skulle bli å få se det alt sammen
igjen, å få komme hjem til det som vi var glad i.
Fryde-fullt over all beskrivelse måtte det bli. Det var så trist å
ligge sånn og ikke komme noen vei. Vi tenkte på den veien
vi ennå hadde tilbake. Først skulle vi helt til Spitsbergen,
og der måtte vi begynne å speide etter skip som skulle føre
oss hjem. Trist alt sammen. I tankene kunne jeg se dem
som var hjemme og gledet seg fordi de opplevde det deilige
sommerværet og kunne prise Guds herlige natur. Å ja, det
var trist å skulle være bundet til isen på denne måten. Men:

«Om natten er aldri så lang,
så biir det da morgen en gang.»

Og morgenen kom nok til meg også, selv om natten ble
aldri så lang. Lyse, velsignede morgen, velkommen skulle
du være!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free