Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nå var tiden utover en vond tid. Det tok til å bli iner
og mer spennende for oss. Maten minket daglig, og det
gjorde brenselen også. Hundene svant inn og sledene var
tunge å dra på. Vi så ikke land, men fram skulle vi. Vi
hadde rikelig med tålmodighet begge to, men jeg skal si at
den ble satt på prøve også. Jeg tror leseren kanskje vil
skjønne det bedre hvordan vi hadde det når jeg siterer litt
av dagboken fra denne tiden:
Tirsdag den 11. juni. «Vi har nå spist rasjonene våre
av aleuronatbrød, smør og sjokolade og skal ta til med vårt
dagsverk. — Det er ikke alltid så lett å være så glad til
sinns som en skulle være under våre omstendigheter.
Føre-fallet står for døren. Snøen biir bløt til bunns. Og de
stakkars 5 hundene som vi har igjen, synker dypt nedi.
Snart biir det bare vannet å gå i. Det er vondt å komme
fram for råker og dårlig is. Vi vet ikke hvor vi er. Landet
som vi har gått imot så lenge, har vi nesten gitt opp. Havet
er det vi nå stunder mot. Men det er langt til havet. Og
når vi er kommet over det, kan det bli vanskelig nok å
nå Spitsbergen. Det biir børsene som kommer til å livnære
oss. — Vi føler at påkjenningen inniblant er temmelig stor,
og det var med denne følelsen at Nansen sa i går: «Tenk
Dem hvor godt det skal bli å kunne hvile på bena sine og
si: det er övervunnet alt sammen. Nå er det ikke mer
igjen!» — Vi mårs jer te ca. 3 kvartmil i går, tror vi. Etter
middagen, som nå om dagen består av 100 gram pemmikan
og 100 gram brød, kom solen av og til fram mellom mørke,
fantastiske skyer, nesten svarte, mens andre var lyse nede
ved horisonten. Den snødekkede isen var drivende hvit,
vannet i råkene dypt svart og horisonten mot sør gul og
rød, mens mørke cumulusskyer stadig kom jagende fra
O.S.O. og av og til formørket solen. Det var forunderlig
vakkert, og vi nøt det og kom i godt humør.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
