Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I går fant Nansen en liten fisk i en råk. (Gadus polaris.)
Hvis det er fisk i vannet, er det ikke farlig med oss. I natt
henger vi fangsten som agn i en råk i nærheten. Vi får se.»
(Vi fikk ingenting.)
Nå og da måtte vi bygge broer av isstykker som vi
fløtet på plass ved hjelp av bambusstenger. Og sprang
måtte vi gjøre som akrobater fra flak til flak.
Før vi brøt opp fra leiren den 14. juni, fikk Nansen
tatt en enkelthøyde og siden en lengdeobservasjon. Det var
forresten ytterst sjelden at vi fikk se solen i disse dagene.
Været var likså trist som våre egne utsikter.
Observasjo-nene viste 57° 1. o. f. Gr. og 82° 23’ n. br. Altså sluttet vi
at vi hadde drevet vestover siden den siste observasjonen.
Jeg visste ikke om jeg skulle kalle det giedelig eller
sørgelig. Det tydet kanskje på at vi var vestenfor landet, for jeg
kunne ikke tro at klokkene våre hadde vært så gale at vi
ikke skulle se land nå, selv om vi regnet oss en god del
østover. Hvis det var riktig at vi var vestenfor, hadde vi
ikke stor utsikten til å treffe land med det første. Det ville
ennå bli den evinnelige isen. Og hvordan skulle det da gå
med maten? Hvor skulle vi ta den fra? Det hadde ikke
vært så mye å få tak i hittil. Det så skralt ut hvis ikke
situasjonen bedret seg for oss. Det var ikke sannsynlig,
men hvis vi var østenfor, kunne det i hvert fali ikke være
så lang stubben til land, og da ville vi få mat. At vi var
drevet nordover, kunne ikke være annet enn sørgelig.
Marsjen gikk nå for seg på den måten at Nansen gikk
foran og fant vei et stykke. Jeg kom etter med begge
sle-dene enkeltvis stykke for stykke inntil jeg møtte Nansen
på tilbakeveien. Så tok vi hver vår siede. Ofte måtte vi
være to til å løfte dem over skrugarer eller få dem over
råker eller skrøpelig is. Når føret virkelig var så tungt som
det kunne bli, gikk det ikke fort. Det eneste vi håper på,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
