- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
51

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Så lå den da der på stranda foran føttene våre, og glade
var vi. Nå var det ikke utsikt til at vi skulle komme til å
sulte i hjel med det første. Mat hadde vi for lang tid, for
ikke å snakke om brensel. Vi kunne legge oss til å vente
på bedre føre og slakere is.

Men vi hadde et stort spørsmål tilbake likevel: var
am-munisjonen som lå i kajakken min, skjemt ut av vannet?
Og fyrstikkene? Brød og pemmikan hadde jeg også. Vi
svevde i angst for ammunisjonen, og spredde de våte
patronene ut på soveposen. Nansen prøvde en av haglpatronene
på to ismåker som hadde innfunnet seg for å dele fangsten
med oss. Det brant løs. Fyrstikkene var i orden de også.
Det meste av dem hadde vi forresten loddet ned i
sink-bokser.

Nå parterte Nansen storkobben og samlet opp blodet.
Jeg gikk i gang med å finne teltplass, og samlet sakene
våre sammen som lå spredd ut over stranda hist og her.
Jeg kjørte dem til teltet og fikk tømt ut alt som var
vått. I mellomtiden gjorde Nansen fint arbeid. Kjøttet og
skinnet med en masse spekk lå der lokkende i den rene,
hvite snøen. Vi brakte det til hus alt sammen og gjorde
oss i stand til et drapelig måltid. — Før vi fikk kobben,
var vi blitt enige om å ligge i bare teppene i teltet den
natten. Vi ville gjerne se om vi kunne unnvære soveposen.
Nå tok vi både teppene og posen og la oss til å spise først
og siden sove. Gryta ble stoppende full av ferskt selkjøtt.
Det smakte vidunderlig med rått spekk til. Det var et døgn
siden vi hadde smakt noe.

Så var matsorgen slutt for denne gangen. Det ble
kan-skje ensformig å leve på kobbekjøtt i en måneds tid. Men
det var ikke noe å gjøre med det. Hovedsaken var at vi
hadde mat. Vinden snudde så den ble nordlig og frisk. Jeg
tok meg en tur ut og så på tingene. Kjøttet og skinnet med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0061.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free