Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En husmor ville be Vårherre skåne seg for å ha sånne folk
i kosten, hvis hun hadde sett hva vi la i oss. Men så var
det lenge mellom hvert mål også. 12—14 timer var det
alminnelige.
I klarvær speidet vi etter land fra «observasjonskosset».
Vi la merke til at det stadig i sør holdt seg en skybanke
på samme stedet. Det måtte være skyer som holdt seg over
landet, fant vi ut. (Senere viste det seg at det ikke var
skyer, men landet selv som vi gikk og så på. Den hvite
skybanken var ikke noe annet enn selve innlandsisen.)
En dag var jeg ute i en råk med kajakken for å prøve
om den var tett. I vannet fant jeg en død fisk. Den var
så lang som en sild, men tynn og smal, lang snute og fine
skjell. Den lignet en horngjel. Nansen visste heller ikke
hva slags fisk det var.
Det lakket mot tiden da vi kunne dra videre. Føret var
blitt mye bedre. Vi hadde lenset oss for alt som på noen
mulig måte kunne unnværes. Det var sånne ting som i og
for seg ikke veide noe. Men det ble da noe når det kom
sammen. Det var f. eks. gipsbandasjer og andre bandasjer,
bomull, reservekran til parafindunken, reservebrenner til
primus, klær, finnesko, fotografilykt, en seilhanske, en del
av innholdet i verktøyposen og syposen, feltflaske osv.
Sleden var blitt lettet for sine forsterkninger. Kajakkene
var lette og hvilte på trekrabber. De var foret med fotkluter
og bjørneskinn. Hundene var blitt sterke og opplagte.
«Kaifas» var som en låvedør over ryggpartiet. Vi selv var
hissige på å kunne si adjø til denne leirplassen som hadde
bundet oss så lenge og lært oss hva tålmodighet ville si.
Soveposen lot vi bli igjen. Det var meningen at vi skulle
ligge i kajakkene. Men etter å ha forsøkt det en gang,
måtte vi gi det opp. Så lagde vi en pose av ullteppene våre.
Det viste seg å være tilstrekkelig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
