Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hjelpeløs i noen dager. Det var så vidt at han kunne hinke
etter karavanen med staver. Men det gikk ikke fort
framover, for jeg var alene om å greie besværlighetene med
utstyret i den forferdelige isen. Det var trist å måtte hjelpe
Nansen av og på med klær og kornager både aften og
morgen. Det gjorde fryktelig vondt, men klage gjorde han
ikke. Han drog seg fram i stedet for å legge seg til.
Heldigvis ble han frisk igjen etter tre dager. Men vi hadde
da fått tid til å forstå hvordan det ville gå hvis en av oss
skulle brekke noe eller bli syk for alvor.
Slitet mot land fortsatte. Været var surt, det blåste en
sterk sørøstlig vind, av og til med regnbyger. Vi måtte kle
oss som midt på vinteren enda det var de siste dagene i
juli. Men det kunne da til nød gått an hvis bare ikke
vinden hadde ødelagt framkomsten for oss så aldeles. Den
slet opp alle råkene så de lå fulle av sørpe og småstykker
i hele sin bredde. Det var det verste vi kunne få. Sånn
be-vegelse i isen hadde vi ikke iakttatt før. Når jeg etter mye
leting hadde funnet en vei, var den som oftest tilintetgjort
når jeg skulle tilbake igjen. Så var det å gå løs på nytt da,
i små stykker av gangen. Men likevel så vi framgang da vi
slo leir nest siste dagen i juli. Den blå iskanten der borte
i landet var kommet oss meget nær, så nær at vi håpet på
å kunne nå den neste dagen tross alle vanskeligheter. Vi
hadde nå ikke mer mat til hundene. Jeg skjøt to ismåker
til dem en dag. «Suggen» spiste sin med synlig velbehag,
«Kaifas» hadde ikke lyst på fuglekjøtt. En del Ross’ måker
så vi også. Hundene ville ikke gå over råkene selv om
de var nokså smale. Ofte plumpet de igjennom også. Om
natten frøs vi med tynne tepper. Nå lengtet vi mer enn
noensinne etter en slutt på dette livet. Men ennå var det
langt igjen, men var vi tålmodige, ville vi overvinne alt!
Da ville vi nå hjem en gang!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
