- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
67

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vi så oss jublende tilbake på denne drivisen som både
hadde satt tålmodigheten og kreftene på prøve. Vi unte
oss et stykke sjokolade som belønning for vår siste
anstrengelse. Nå skulle vi da i hvert fall fram vannveien.
Vi prøvde å ta sledene opp på hver kajakk og ro enkeltvis.
Men det gikk ikke. Vi måtte nok legge dem sammen som
før. Hundene kunne vi ikke ta med lenger. For noen
utakknemlige vesener vi mennesker er! Nå hadde disse
hundene slitt for oss og tålt kulde og sult. Det var nesten
rart at de hang sammen. Og så lønnet vi deres troskap
med døden i samme øyeblikket som vi trodde at vi kunne
greie oss uten dem og nå tilbake til livet blant mennesker
igjen! Det var vondt å måtte gjøre dette, men det måtte
nok til dessverre. For at det skulle falle lettere, tok Nansen
min hund og jeg hans. Stakkars dyr. De fulgte villig med
oss der vi gikk hver vår vei bakom et koss. Like etter
fortalte to skudd at «Kaifas» og «Suggen» ikke levde
lenger. Vi var blitt glad i dem og greidde ikke å slakte
dem som de andre, men ofret en patron.

Nå sa vi adjø til drivisen og rodde av sted. Vi satte
seil, for vi fikk vinden i ryggen. Det var en respektabel
fart, og vi nærmet oss i ro og mak mot breen, som vi
snart så dukke fram av skodda. Vi spiste i kajakken, det
var lenge siden middag. For en brå avveksling fra livet i
drivisen! Tenk å sitte rolig sånn og spise og enda komme
fram! — Vi kunne ikke komme i land på breen, for den
dannet en halv hundre fot høy isvegg, hvor vi helt tydelig
kunne se de forskjellige lagene. Det gikk strøm vestover
i den retningen vi skulle. Det var visstnok tidevann. Så
holdt vi vestover, og fant fram til flaket hvor vi slo oss
ned. Det var temmelig mye bevegelse i isen rundt oss.

Og så kom vår første dag til vanns, og det gikk
ut-merket. Vi måtte trekke over en del flak som la seg rundt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0079.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free