Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
spekulerte vi på hvor vi var. Kursen gikk sørligere, og
snart seilte vi rettvisende sør i åpent, bredt farvann så
langt vi så. Kanskje var vi på vestkysten, og da var vi
temmelig sikre på å nå fram til Spitsbergen tidsnok til
å treffe en skute. Men hvis det var østkysten, måtte dette
være en dyp bukt som skar seg inn. I så fail måtte vi
nordover igjen for å komme videre.
Vi var oppe på «Lillebreen» den 9. august. Det var så
vidt at det lettet sånn at vi fikk tatt peilinger av de øyene
som vi hadde sett hittil. Vi hadde gledet oss til en skitur
nedover igjen. Men det var så liten skråning at det ikke
gikk. Føret var også trått. Og så rigget vi til kajakkene
våre og seilte fra alle fire øyene i åpent vann så langt vi
så i solskinnsvær og god vind. Vi hadde det riktig koselig
på skuta vår. Vi hadde kaldt, kokt bjørnekjøtt til middag
og 80 gram brød. Hele tiden bar vinden oss av sted.
Utpå kvelden møtte vi flat is som det var mye bevegelse
i. Strømmen var nok da i tørningen, og vi måtte berge oss
inn på isen med begge kajakkene, sammensurret som de
var. Isskruingen var like etter oss. Det ble tatt en
observa-sjon ved middagstider fra teltet, og en underveis. Vi drog
over et flatt flak og kom til vann på den andre siden. Men
nå var strømmen temmelig sterk, så vi ble enige om at det
lønnet seg best å slå telt. Dette gjorde vi da, og ikke lenge
etter kom isen også settende fra den andre kanten og la
seg inntil flaket vårt med en skrugar etter hvert som den
tørnet sammen. Men det var bare flate flak, som visstnok
hadde noe å bestille med land. Det var oss mystisk: åpent
vann og flat fjordis, men ikke noe land!
Neste dagen drog vi et stykke over flat is, og så traff
vi farvann som strakte seg S. og S.V. Et sted lå en stor
klynge hvalross på isen. Vi brydde oss ikke om dem, vi
hadde nok for øyeblikket. Det var en lei, hårdnakket
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
