- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
71

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

stygge fjeset. Den utstøtte et brøl, gjorde et voldsomt sprell
og forsvant mens vannet ble farget rødt.

Så rodde vi videre og glemte snart hele hvalrossen.
Plutselig för jeg opp. Det var et støt under bunnen av
kajakken som lettet den i været. I neste øyeblikk kom et
hode med lange tenner til syne ved siden av meg.
Vann-spruten stod inn i kajakken. Opp med børsene. Vi så det
avskyelige fjeset med hullet etter kulen min. Nansen sendte
den en kule til forfra i hodet. Han greidde ikke å få skutt
den i nakken, som var det beste punktet. Men heldigvis
klarte det seg. Denne gangen lå den og fløt. Mens vi med
stort strev fikk huil på det tommetykke skinnet, og skar
oss noe spekk og kjøtt, kom det måker og kretset over oss.
Mens vi holdt på med dette, skvatt kniven inn i lungen
på den. Luften pep ut og vannet inn, den ble tyngre og
tyngre å holde oppe med årene. Til slutt var det ikke
annet å gjøre enn å la den gå. Vi bøyde oss framover og
så ned i vannet etter den. Den sank i ringer mot bunnen.
Over hodene våre holdt måkene et skrekkelig leven fordi
de var snytt for sin del av fangsten.

I den senere tid hadde vi talt om å kutte av sledene så
mye at vi kunne ha dem opp på hver vår kajakk og ro
enkeltvis. Det måtte da gå mye fortere enn med begge to
sammen. Om kvelden den 11. hadde vi bare is og usiktbart
vær foran oss. Vi slo oss derfor ned på isen og gikk i gang
med å skjære av sledene. Dessuten laget vi ordentlige
kajakkårer. Mens vi holdt på med dette utover natten,
lettet skodda. Den hadde hårdnakket skjult alt omkring
oss og hadde satt ned humøret svært. Litt etter litt kom
det land til syne i en krets fra S.O. til V.N.V. Det var land
med isbreer og med blå, stupbratte fjell. I vest omtrent så
det ut til å være et sund. Litt etter litt drog tåkesløret seg
til siden. Ytterst oppmerksomme fulgte vi avdekkelsen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0083.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free