- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
72

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hele natten gjennom fra et koss i nærheten. Det var nok
godt å se så mye land. Men dessverre. Vi måtte innrømme
at vi trodde at det var østkysten. Og dermed svant også
håpet om å kunne komme hjem igjen det året. Men,
— «om et håp eller to biir brutt, blinker et nytt i ditt
øye».

Siden vi kuttet av kjelkene, gjorde vi mye større fart
enkeltvis i kajakkene enn før sammen. Men vi hadde ikke
så ofte anledning til å komme fram vannveien som før.
Vi måtte trekke mye på stubbkjelkene våre. Men på en
måte gikk det da det også. Den 15. august lå vi uten å slå
telt og uten å koke. Ja vi spiste ikke heller før vi la oss.
Vi lå og voktet på denne strømmen som gjorde det mulig
at vi ikke kunne komme fram vannveien. Men strømmen
var det ingen forandring på. Vi måtte trekke og tralck
jevnt og tungt hele dagen. På veien kom vi forbi et halvt
hundre fot høyt isfjell. Vi forsøkte forgjeves å komme opp
på det. Så kom vi fram til det første stedet med bart land.
Der slo vi leir. Den natten lå vi på granittsand.

Det var en underlig storslagen følelse å sette foten på
fast land igjen! Tenk virkelig føle med foten at det var
land og ikke is! Vi gikk liksom så försiktig til å begynne
med. Foten kjærtegnet de hårde granittblokkene. Og hva
følte vi ikke da vi fant mose og blomster mellom dem!
Det var overveldende. Vi satte oss ned på hver vår kant
mellom steinene og tenkte. Så rart det var med det landet!
Til ære for dagen heiste vi flagget.

Vest for oss hadde vi en øy. Det var et forholdsvis
høyt fjell som det kom en glad alkekongekvidring fra.
Etter at parafinen slapp opp, hadde vi i de siste døgnene
levd på tørrmat. Men nå kokte vi med spekk og en drapelig
porsjon lapskaus mellom granittblokkene. Våre siste
tør-kede poteter gikk riktignok med.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0084.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free