- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
74

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

fram. Til å begynne med var det isvegg. Men så kom vi
til et bergland, en underlig, skarp fjellvegg av forrevet
basalt med teist og alkekonger i de utilgjengelige kløftene.
På midten gikk det et dypt skar med meget bratt skråning
ned mot begge sidene. Vi kravlet oss opp til dette skaret
og speidet videre framover. Her så vi to rev som sloss om
en fugl. Å nei, de var nok ikke plaget av svimmelhet de
karene.

Enda mer sørover gikk farvannet. Skjønt vi var trette
og slitne, og det var tid til å stanse, ble vi enige om å holde
det gående med seiling. For det blåste en ypperlig seilvind.
Vi seilte etter å ha styrket oss med rått kjøtt og spekk,
pemmikan og brød. Vi seilte til vinden løyet av. Så rodde
vi inn til iskanten ved landet og slo leir. (Landet her kalte
Nansen «Brøggers forberg».)

Men vi skulle erfare at lykken er en omskiftelig ting.
En hel uke var vi fylt av håpet om å få kunne komme
hjem dette året. Vi hadde åpent vann. Men så lå vi stille
hele uken deretter og kom ikke av flekken. Farvel skjønne
håp. Vi måtte nok se til å friste livet ennå en polarnatt
her. Den ble vel den verste. Bare en uke i forveien rodde
vi forhåpningsfulle av gårde i stille, vakkert vær. Det var
ikke ulik en vårnatt hjemme, med unntagelse av kulden
naturligvis. Vi kom oss fort fram langs det nye landet.
Så kom vi til en odde. Der lå det en del småøyer. Og der
var det is. Vi prøvde oss fram aller innerst ved landet,
men kom ingen vei for sørpe og skjellis. Så la vi oss til
å sove på isen, uten å slå leir. Vi tenkte at vi fikk vente
på at strømmen skulle forandre seg og så komme videre.
Men før vi kom så langt, hadde vi enda et eventyr med
en hvalross. Som vi rodde der i løsisen, Nansen foran og
jeg etter, så jeg at det var noe som beveget seg sterkt under
kajakken til Nansen. Den ble løftet i været. Først trodde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0086.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free