- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
75

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

jeg at det var et iskoss som kalvet i det samme han kom
forbi. Men jeg hadde ikke tatt så mange takene, før en
diger hvalross dukker opp foran baugen av kajakken. Den
ristet de lange tennene og fnøs av sinne. Jeg skåtet hvast
og grep etter børsa som jeg hadde i kajakken. Hvalrossen
dukket, og kom opp på den andre siden av meg. Til alt
hell var jeg ikke langt unna et flak. Jeg fikk karet meg
opp på det, og krøp ut av kajakken, glad over å kjenne
fast grunn under bena. Jeg stod med børsa og ventet på
å få godt skudd på dyret. Men hvalrossen gikk fra meg og
bort til Nansen, som også hadde lagt til land og holdt på
å gå ut av kajakken. Iskanten raste ut i det samme han
skulle opp. Det var et hell at ikke hvalrossen kom da. Så
gikk den en stund fra den ene til den andre kajakken
mens vi spiste middag. Til slutt forsvant den sporløst.

Vi la oss til å sove på flaket uten telt, og ventet på
bedre tider. Så våknet vi. Det var vinden som vekket oss.
Den måtte ha snudd seg, for vi hadde ikke le lenger. Vi så
isen blokktettet rundt oss, og vi selv var i drift på det lille
flaket. Det hadde løsnet fra landisen. Det var ikke særlig
hyggelig, syntes jeg. Jeg hadde nettopp drømt at jeg spiste
kirsebær i en hage hjemme. Nå måtte vi i hui og hast kåre
oss til vanns og over et isflak og inn på fastisen igjen.
Der var vi en uke. Det var en uhyggelig og mørk tid med
triste utsikter.

Tredje dagen skjøt Nansen en bjørn fra teltet. Den var
helt nede ved oss og kunne blitt lei nok hvis den hadde
vært av det ondsinnede slaget. Men den vendte om etter å
ha betenkt seg litt. Vi lå våkne begge to i posen. Nansen
hørte at den tuslet utenfor, og tittet ut gjennom et huli i
teltveggen. Han fikk øye på fyren, og sendte ut en kule
gjennom telthullet. Den traff bjørnen midt i bringen. Den
stupte, men reiste seg igjen og ville rusle da den fikk

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0087.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free