- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
84

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ja, så gjorde vi oss i stand til å ta ut med kajakkene
igjen. Vi var framleis våte etter den forrige turen, men
nå tok vi på oss dulikker for ikke å bli verre. Men hva
fikk vi ikke se da vi kom ned i kajakkene! Jo, det var en
død hvalross-skrott som lå og fløt ved iskanten! Det var
noe for oss, og vi var ikke sene med å få satt den fast.
Det var akkurat den hvalrossen som hadde kostet oss så
mange kuler. Så fikk vi den til slutt likevel. Den var flytt
opp og holdt på å drive langs landet.

Bjørnene hadde romstert stygt i kajakkene. Nansens
hadde de tatt og slengt ut i vannet. De hadde rotet fram
hvalrosskjøttet inne i dem, tygget litt på det og slengt det
rundt omkring. De hadde visst hatt det riktig morsomt.
Under dette arbeidet hadde de kommet til å splintre noen
bambusspiler inne i kajakken min. Men heldigvis var den
brukbar.

I mellomtiden var bjørnene drevet så langt til havs at
det bare var så vidt at vi kunne se dem. Vi rodde likevel
fort innpå dem. Hvalross dukket opp og pustet nokså nær
ved oss. Men de lot oss i fred. Vi nådde snart ut til
bjørnene og rodde rundt på utsiden. Det var meningen å få
dem til å forlate isklumpen og svømme til landet, jaget av
oss, og der skulle vi skyte dem. Det var den letteste måten.
Jo ganske riktig! Da vi kom kloss innpå dem, slapp de
seg løs og tok til å svømme innover mot land. Nå begynte
en interessant jakt. Vi tok hver vår bjørn, og drev dem
foran oss akkurat dit vi ville ha dem. De brummet og viste
tenner når vi kom for nær dem med kajakkene. De svømte
så fort som de bare greidde. Det viste seg at Nansens bjørn
var flinkere til å svømme enn min som var temmelig bred
over ryggen. Han kom derfor straks et stykke foran meg.
Jeg måtte purre på min bjørn rett som det var, og da
hveste den stygt, men det gikk jo fortere. Nå smalt det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0098.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free