Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
oss, forsvant den og kom opp like borte ved hullet vårt
for å se hva vi drev på med. Jeg tok den avbrutte
kjelke-meien, vårt uunnværlige redskap, og gjorde meg klar til
å denge til hvalrossen med den. Men den var redd for
meien, dukket under og forsvant.
Den 16. september skjøt vi en bjørn som vi kalte
«Vannbjørnen». Om morgenen gikk Nansen bort til
hval-rosskadavrene for å hente noen sener som han hadde
skåret ut av ryggen på dem til tråd. Da fikk jeg se en
bjørn som kom luskende bortigjennom kossene ut mot
nyisen. Jeg plystret og gjorde tegn til Nansen. Men han
hverken hørte eller så, for han var helt opptatt med å lete
etter senetråden, som reven hadde dradd av gårde med.
Det lot til at bjørnen ville avlegge hvalross-skrottene et
besøk den også. Nansen hadde ingen børse. Jeg tok da min
og sprang bortover til ham. Men bjørnen tok veien langt
ut over nyisen, langs kanten av den eldre. Nå hentet
Nansen geværet sitt han også, og vi ble enige om at han
skulle gå i en stor bue utenom bjørnen for å avskjære
den veien videre utover. Jeg skulle holde meg inne ved
land og ta imot den der hvis den gikk unna for Nansen.
Men det lot ikke til at den var noe videre redd. Den
reiste seg og gikk mot Nansen som siktet på den. Så
be-tenkte den seg og gikk sakte ut over den nyfrosne isen
igjen. Nå måtte Nansen skyte enda holdet var langt. Et
skudd gikk over. Men det neste traff. Jeg så røyken og
ildglimtet i børsemunningen, og bjørnen skvatt og gjorde
noen veldige byks bortover, lenge før selve lyden av
skuddet nådde innover til meg. Men tynnisen var ikke sterk
nok for karen og igjennom bar det. Nå var det umulig
for meg å se lenger hva som foregikk. Nansen ropte og
skrek mot meg, og til slutt skjønte jeg da såpass at jeg
skulle komme med tau og kjelker. Da jeg nådde borttil,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
