- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
95

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

lå bjørnen og fløt i vannet. Det var en svær, fet rugg med
nydelig hvit pels. Da den forsøkte å kåre seg opp, hadde
den slått i sund isen rundt seg. Det ene forbenet var skutt
av. Nansen hadde ikke villet skyte på den lenger for han
håpet at den ville dra seg selv opp på isen. Men den døde
under forsøkene, og nå måtte vi prøve på å få den opp.
Men det var lettere sagt enn gjort. Hvergang vi hadde
fått litt av den opp, gikk isen i stykker og vi var like langt.
Mens Nansen gikk og ventet på meg, og bjørnen lå der og
fløt, så han plutselig at den fikk et voldsomt støt
unden-ifra. I neste øyeblikket så vi det velkjente hodet av en
hvalross. Den glante en stund på Nansen, men brydde seg
ikke et spor om bjørnen. Til slutt skjønte den visst
situa-sjonen og forsvant igjen og kom ikke mer til syne.

Vi måtte hogge en smal renne i tynnisen for å få
bjørnen opp på fast is. Vi hogg oss fram til et gammelt flak.
Gjennom rennen førte vi tauet. Den ene enden av det var
rundt bjørnehalsen. På denne måten drog vi bjørnen i
vannet under isflaten inn til sikker is.

Det var mye strev med «Vannbjørnen», men så var den
verdt det også. Det var mørkt om kvelden da vi kom inn
til den store kjøtthaugen utenfor hulen med hvert vårt
tunge lass. Men det var ikke mørkere enn at jeg kunne se
tre bjørner som stod og glefset i seg av spekkhaugen borte
ved de første hvalrossene.

Jeg plystret sakte til Nansen som gikk litt foran med
lasset sitt. Han ble oppmerksom, jeg pekte, og dermed fikk
han øye på dem han også. Sant å si var det ingen av oss
som var særlig lystne på en bjørnesjau nå igjen. Forlengst
var vi blitt enige om at det var bare to ting som vi hadde
lengtet etter, og det var posen og en diger gryte med kjøtt.
Men det gikk jo ikke an å la dem gå heller. Børsene kom
av ryggen og vi gikk inn på bjørnene. Det var en binne

s.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0109.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free