Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Og Nansen mente at han skulle få tid til å sitte og skrive
på reiseberetningen sin der. Vi måtte ha et vindu, mente
vi, for å kunne holde øye med mulig vilt nede på isen fra
hyttas indre så lenge det ennå var lyst i år. Og vi trengte
det siden også når solen kom igjen etter vinternatten. For
det var jo ikke godt å vi te hvordan det kunne gå, vi hadde
ikke råd til å la noe slippe fra oss. Men «vinduet» kom vi
nok aldri til å bruke. Vi var glad til at vi fikk det så tett
som vi bare kunne for å holde ute kulden. Men først
spe-kulerte vi på å få laget en rute av «sjåhinnen» i magen
på bjørnen eller av tarmskinn.
Da jeg tørnet ut av hulen den 28. september for å lese
av temperaturen om morgenen, fikk jeg øye på en bjørn
borte ved spekkhaugen. Jeg trodde først at det var en av
småungene som var kommet igjen, men snart så jeg at det
var en ualminnelig voksen kar. Jeg sa ifra til Nansen som
lå i hulen ennå, og så tok jeg børsa og lurte meg innpå
försiktig. Jeg gikk så langt jeg kunne for å være sikker
på skuddet. Det lot ikke til at den brydde seg om meg,
men den lå midt oppi spekkhaugen og åt. Den lettet på
hodet da jeg la an, og øyeblikket etter smalt det. Jeg hadde
siktet på hodet og trodde at den skulle bli liggende på
flekken. Senere så vi at kulen var gått tvers gjennom
strupen på bestet, like under hjernen. Men det skulle en
ikke kunne se på den. Uten å skynde seg reiste den seg
fra spekket, verdiget meg et fortørnet blikk og tok til å
gå med majestetisk gang ut mot isen. Det var som om
ingen ting var hendt. Men så fikk den et skudd i kroppen
så ryggraden ble lammet. Det brakte mer liv i fyren. Nå
var også Nansen kommet til. Han gav den to skudd han
også, og jeg sendte enda ett til. Så fikk den det siste
drepende i hjernen. Det var en umåtelig stor bjørn, den
største vi hadde sett. Men skrekkelig mager var den. Nå
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
