- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
98

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hadde den fylt seg med spekk så magen stod som en
tromme. Det var visst flere måneder siden den hadde
smakt mat, Gud vet hvor den hadde vandret henne,
kan-skje den kom fra selveste Nordpolen! I dødskampen hadde
den gitt fra seg en hel del spekk. Nå lå det tunge bestet
og tinet seg ned i isen så den holdt på å gå igjennom.
Vi fikk travelt med å trekke den opp på sikker is. Det var
ikke spor av fett å oppdage noe sted på den. Derfor kalte
vi den også «Magerbjørnen». Men for en feli den hadde!
En sånn en kunne en lete lenge etter. Langt, fint, glinsende
ragg og sokker på labbene. «Det er en 1200 kroners feil,»
sa Nansen. Vi brukte den til underlag på steinsenga vår i
vinterens løp.

Den bjørnen hadde gjort noe annet enn å romstere i
spekkhaugen vår. For nede på stranda mellom kossene
fant vi den ene av de to bjørneungene slått i hjel. Den
andre lå der også, stiv og livløs, vi fant den først dagen
etter. Antagelig hadde småungene om natten nærmet seg
spekkhaugen og stedet hvor moren fant sin død. Så traff
de på den gamle grinebiteren, og ham ville de kanskje ha
til kamerat. Men det var nok en som ikke brydde seg om
konkurrenter ved matberget. Den hadde simpelthen gitt
dem en dask med den fryktelige poten. En av dem hadde
den labbet etter ut på isen, det kunne vi se på sporene.

Ofte mens vi flådde de bjørnene vi skjøt, kunne jeg
ikke annet enn beundre den storartede muskulaturen i
for-labbene på disse dyrene. Men da jeg så «Magerbjørnen»s
labber, steg denne beundringen til det høyeste. Et sånt
virvar av knudrete muskler og sener som snodde seg fra
skulderbladet og ned til de lange krokete klørne skulle en
vel aldri ha sett. Det var ikke til å undres over at ungene
var skjeve i skallen der de lå. Den karen måtte kunne slå
skjevt hva det skulle være. Et fryktelig dyr var det, som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0114.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free