- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
107

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

med sørostlig vind. Den pinte seg gjennom snøen og inn
mellom steinene i muren så veggene rimet, lampen blaffet.
Det stod en kald gufs utenfor sengeplassen vår. Stormen
lcnakk en lønneski som stod stukket ned i snøfanen
utenfor. Og kajakken min, som lå føket fast i en fane sånn at
bare litt av den var synlig, ble ført av gårde av vinden.
Den ble blåst hundre skritt opp i uren, enda den var fylt
helt med snø. Det tok lang tid før jeg fant den i mørket.
Det var gått hårdt utover den, tenkte jeg, det ville jeg nok
få se når lyset kom tilbake. Begge kajakkene lå ved siden
av hverandre. Det var en lykke at ikke kajakken til
Nan-sen blåste av gårde. For da hadde vi mistet alle
fotografiene og fotografiapparatet også. Disse tingene ble
oppbe-vart i kajakken.

Jeg laget meg en utmerket snøskuffe av hvalross-skinn.
I kulden ble den så stiv som jern. Inne i hytta var det lett
å arbeide med skinnet, jeg kunne forme det akkurat som
jeg ønsket. Med denne skuffa tok jeg til å kaste snø opp
på taket igjen.

Tiden gikk tross alt fortere enn vi hadde trodd. Og
godt var det. Snart lakket det med det gamle året, og det
nye giedens år kom, da vi håpet endelig å nå fram til den
nye tilværelsen vi hele tiden hadde lengtet etter. Ennå en
stund fjernet solen seg fra oss og lot oss være i mørket.
Men sist i måneden vendte den seg mot oss igjen og
nærmet seg mer og mer med hilsener fra de strøk hvor det
bodde mennesker. Sist i februar ville vi få se det
skinnende ansiktet til solen igjen borte i sør på den andre
siden av fjorden. Da ville vi krype ut av hulen og ta imot
den kjære gjesten og ønske et inderlig velkommen hit til
vår avkrok av verden. De varme strålene ville tø opp de
stivnede lemmene og jage blodet fortere gjennom årene.
Hjertet ville banke sterkere og tankene få vinger når tiden

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free