Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
så fort jeg greidde. Jeg var sikker på at bjørnen hadde
fått nok. Så møtte jeg Nansen etter en stund. Han var fullt
pårigget med vindklær, børse og mange patroner. Han
hadde også tatt med seg vottene mine som jeg hadde fløyet
fra. Jeg fortalte at bjørnen lå der borte. Vi ble enige om at
han skulle gå i gang med å flå den mens jeg gikk hjem
etter sledene. Det var et godt stykke fra hytta. Da jeg
etter en lang stund kom tilbake til stedet, fant jeg hverken
Nansen eller bjørnen. Jeg så på sporene og blodet at den
hadde reist seg og fortsatt veien. Jeg fulgte stranda og
hørte nå at Nansen ropte inne fra en vik opp imellom noen
store klippeblokker med en hengende bratt li ovenfor.
Han fortalte at han var kommet fram til stedet for å
flå bjørnen. Men så fikk han se at den ruslet nokså levende
av sted, riktignok bare på tre ben. Den søkte innover mot
landet, krøp over en bre og opp i den steile uren under
stupbratte fjellveggen høyt oppe. Nansen var redd for at
den skulle legge seg til der. Da hadde det antagelig vært
umulig å få tak i den. Derfor spanderte han en kule,
enda holdet var temmelig stort. Det var ikke godt for ham
å si om han traff eller ikke. Men skuddet hadde den
virkningen i hvert fail at bjørnen skvatt. Men det skulle den
nok ikke ha gjort, for dermed så gled den utfor på en hard
fly. Kast i kast bar det nedover. Nansen stod bak en stor
klippeblokk, fikk ladd igjen i en fart og så skjøt han om
igjen da bjørnen stanste litt på veien. Nå rauset den videre
nedover, helt til den ankret opp ved klippen hvor den døde.
Den var seig. Det var en av rette slaget, en usedvanlig
stor hannbjørn. Den ene forlabben var knust oppe ved
skulderen, brystkassen var skadd, men ingen av de edlere
delene var truffet av det første skuddet som ble sendt uten
sikte. Fet var den, og det var vi mest glad for. Vi hadde
strev med å få partert den og få båret den ned til sledene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
