Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
på isen ved foten av uren. Hele tiden blåste det en storm
så sterk at vi holdt på å rulle over ende i støtene. Vi tok
halvparten av bjørnen på hver vår siede. Men det gikk nok
ikke. Det var fullstendig nok med en fjerdepart. Skinnet
med spekket og en del av kjøttet la vi igjen. Det ble hentet
siden. Vi lengtet til hytta. Det var langt dit og motvinden
var så sterk at vi kunne «hvile oss på den» når den tok i.
Så var vi uvant med å trekke, å jo, det var sjau nok. Vi
kom først hjem ved midnattstider. Et av lårene tok vi med
oss inn, skar gryta stappende full, krøp ned i posen og
lot det ferske kjøttet vederfares rettferdighet. Den bjørnen
kom godt med. Vi hadde nå fått et godt lager med spekk
til reisen, og vi kom i godt humør over at bjørnene i det
hele tatt hadde begynt å vise seg igjen. Vi måtte riktignok
være åte selv, og ikke hvalrossene som før. For de var helt
føket ned av snøen.
Om morgenen den 10. mårs var jeg utenfor hytta kl. 6.
Da så jeg en masse alkekonger som kom flygende i
ustan-selige skarer nordfra. De satte kursen inn i fjorden. Samme
dag om ettermiddagen så vi flokk etter flokk dra utover
igjen. Nansen fikk også øye på to teist.
Den 16. mårs var solen fremme i all sin glans. Jeg
benyttet anledningen til å ta en tur opp i fjellet, nesten helt
på toppen. På alle fire gikk det oppover den bratte uren
med småbreer imellom. Jeg nådde en avsats i selve fjellet,
og hadde derfra en herlig utsikt foran meg. Åpent vann
så jeg ikke. En stor isbre innerst inne i fjorden hevet seg
bak «Alkekongefjellet». (Det var et fjell som vi trodde at
alkekongene holdt til i.) Fra odden i S.S.V. hvor kursen
vår skulle gå videre langs land, og til det store brelandet
i O. kunne jeg ikke se noe sund noe sted. Den øde,
stivnede naturen var et praktfullt syn i det sterke solskinnet
over alt det hvite. Fjordis og breer så langt øyet rakk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
