Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tauverket vårt var det smått med. Vi laget tau av
hval-ross-skinn og smekre, fine «liner» av bjørneskinn. Men de
nye klærne våre interesserte oss mest. Vi gledet oss som
barn til å få dem på oss. Det gikk smått, Nansen hadde
nok rett da han sa at vi sikkert kom til å sulte fort i hjel
hvis vi skulle prøve på å leve som skreddere når vi kom
hjem igjen. Men tålmodigheten hjalp oss over dette også.
En vakker dag kunne vi vise oss på promenaden utenfor
med hver vår splinter nye drakt etter eget mønster av
stor-rutet moderne stoff. Riktignok hadde det noen tranflekker
hist og her etter hver gang lampen veltet for oss under
arbeidet, og som vi ikke hadde greidd å få vridd eller
tygget helt ut. De var sterke og gode i hvert fali, og foret
utenpå i bena med gamle underbukser. Leggene av
sel-skinn, som vi hadde med fra «Fram», var like gode enda.
Vi kunne bruke dem, de var laget av eskimoer. De fettete
vadmelsleggene våre la vi igjen.
Det var især mens vi arbeidet med denne utrustningen
at vi snakket om hvordan vi skulle fråtse i velassorterte
ullvarebutikker når vi kom hjem. Vi kom også stadig
til-bake til fangstj akten på Spitsbergen. Vi snakket om hva de
kunne ha av mat og klær ombord i en sånn jakt. Sukker
og brød hadde de i hvert fali. Også smør! Vi kunne sikkert
få stekt «denge». Og noen klær måtte vi vel kunne skaffe
oss. Og så såpe! Og når vi kom til Tromsø — for vi ble
enige om at det var en Tromsø-jakt vi ville treffe — da
skulle vi kjøpe alle de kakene som vi kunne komme over!
Ja det skulle bli liv!
Underklærne tok vi og stappet ned i den største gryta
vår, så mye vi bare greidde. Det ble kokt over peisen. De
ble så «møre» at vi kunne skrape det verste av dem med
kniv. Det stoffet vi fikk av på denne måten, kunne vi
bruke når vi kokte mat, og brenne på «primus den andre»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
