- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
121

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

som vi kalte tranlampen som stod i peisen. Nansen prøvde
også å vaske på eskimovis, men det gikk ikke. Heller ikke
ble det noe av å få lut ut av asken etter noe elendig
rek-ved som vi brant. Nei, det var nok det greieste å skrape
med kniv.

Så måtte vi lappe på kajakkene. Især stod det kleint
til med min som hadde hatt en luftreise om vinteren. På
de korte sledene måtte vi av det fattige treverket som
vi hadde, surre ordentlig høye krabber, så kajakkendene
kunne gå klar av isen. Til dette brukte vi remmer av
bjørneskinn.

De dyrebare seilene våre ble lappet og skrapet for
fett. Vi tenkte å bruke dem som telt på turen. Vi laget en
sovepose av lette, gode bjørneskinn også. Av og til under
arbeidet fikk vi besøk av bjørnen.

Den 2. april fikk vi høre larm utenfor. Vi trodde det
var bjørn, men nei, så ble vi enige om at det måtte være
rev, for det var ikke særlig mye leven. Jeg hadde «uke»
og kom ut for å ta «meteorologen». Men jeg så jo straks at
det var en bjørn som hadde tatt seg en tur rundt hytta. Nå
hadde den åpenbart ikke likt bjørnelikene. Derfor ruslet
den ned på isen. Ganske riktig, det var far sjøl, akkurat
da han fikk været av hvalross-skrottene som lå langt
under snøen. Han gav seg til å grave så snøen sprutet. Vi
var så opptatt med klærne våre at vi nesten ikke hadde
tid til å bry oss med bjørnen. Men vi ble enige om at
Nansen skulle ta den, og han ruslet av gårde med min
børse, for hans var litt i ustand. Jeg stod oppe ved hytta
og så på. Bjørnen hadde gravd seg nedi et stykke. Å jo,
det var en som sannelig kunne bruke labbene! Den hverken
så eller hørte, trygg som den følte seg. Nansen ruslet
hverdagslig kloss inn på bjørnen, som ble meget overrasket og
kastet seg rundt. Men i samme øyeblikket fikk den seg en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free