- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
127

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

gikk sin vei videre. Vi kunne godt ha skutt den der vi lå i
posen, mens «primus den annen» flammet og brant under
frokostgryta ved siden av oss i snøen. Men vi hadde kjøtt
nok for øyeblikket og lot den gå i fred.

Søndag den 24. mai kunne vi dra av gårde fra leiren
vår ved odden. Vi styrte mot øya utenfor for å komme
til det åpne vannet som lå bak. Vi hadde litt østlig vind,
og heiste seilene på sledene våre. Utpå natten var vi under
øya, men da kom det plutselig en rafler fra sørvest som
veltet kajakkene og gjorde at vi i hui og hast måtte søke
inn til land. Jeg måtte stanse og redde mast og seil og
surre det forsvarlig til dekket av kajakken. I mellomtiden
var Nansen kommet langt foran meg. Da fikk jeg se at
kajakken og sieden hans lå stille. Han hadde vel glidd på
skiene, tenkte jeg, for det gikk sånn noen ganger når vi
skulle over store skavler. Jeg så at han lå foran sieden.
Nå var jeg ferdig og spente meg for igjen — men hva var
det? Nansen lå jo på akkurat samme flekken! Det var
da merkelig at han ikke reiste seg og gikk igjen! Da hørte
jeg at han skrek. Jeg satte av gårde med skiene bundet
fast som de var og kom snart bort til ham. Jeg fikk se
hva som var hendt. Han lå i en åpen sprekk i isen som var
føket igjen med snø. Skiene hadde han fastbundet til bena,
han kunne ikke røre seg. Han sank stadig dypere i
snø-sørpa, kjelken og kajakken hadde han bak seg, han visste
ikke om de var over eller under vannet. Dragtauet var
festet til selen på ryggen hans.

Jeg stilte meg försiktig på kanten av sprekken, fikk et
godt tak i islenderen hans og drog ham opp igjen. Han
hadde nok ventet lenge på hjelp der han lå og ropte uten
at jeg hørte det. Vi hadde lært den tingen av denne
hendeisen at vi aldri måtte gå med fastbundne ski i sånn is.
— Vi tok oss försiktig fram resten av veien, og fant da en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free