Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ikke stort, og derfor gikk vi bort i en denge med hvalross
som lå i nærheten av teltplassen og skjøt en. Det var bare
med nød og neppe at vi fikk jagd vekk de andre så vi
kunne få skåret noe kjøtt av den felte. Dette skulle bli fin
blodmat til kvelds, tenkte vi, og kokte sammen
hvalross-blod, fiskemel, maisgryn og tran. Men da vi var ferdige
med kokingen, og vi tok til å legge i oss, var vi ikke særlig
begeistret for smaken.
Neste dag (eller dag og natt) drog vi til odden. Det var
enda bedre seilvind enn før, og det gikk fykende med oss
da vi først var i sving. Under odden var det åpent vann,
nordavinden hadde åpnet råkene igjen. For første gang
på denne turen satte vi kajakkene i vannet. Det var herlig
å bruke årene igjen og føle salte sjøen skvette på seg.
Fuglene fløy der og dukket, alkekongene lå i flokker på
vannet, krykjene svevde omkring med sin grasiøse flukt,
og to nye fremmede fugler fløy fort over hodene våre.
«Jamen var det ikke ærfugl,» sa Nansen. Inne på stranda
så vi to gjess. Vi syntes med en gang at vi var kommet
langt sørover. For god vind rodde vi langs land. Det gikk
en lang stund før vi støtte på fast iskant. Der slo vi leir.
Og turen gikk bedre og bedre. Det åpne vannet kunne
vi riktignok ikke følge. Det førte nordvestover. Så satte vi
kursen for noen lave øyer i sør. Det var usiktbart så vi
kunne ikke se omgivelsene. Nansen surret en åre, og jeg
en bambusstang i forenden på kajakkene våre. Vi stod på
skiene foran og holdt i disse styrestengene mens vinden
fylte ut seilene og førte både oss og sledene og kajakkene
av gårde. Etter en god dag slo vi leir ved den vestligste av
øyene. Sultne og trette var vi, men i strålende humør. Det
var merkelig hvor langt vi kunne gå uten mat. 12 å 14
timer var ikke noe usedvanlig mellom hvert måltid. Vi slet
hårdt, men så la vi jo i oss også.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
