- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
137

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vi av og til pieide å gå opp på. Etter en stund ropte han
ned til meg, jeg lå og halvsov i posen: «Johansen, jeg hører
hundegjøing inne i landet!» I full fart kom jeg meg ut av
posen og opp på kosset. Jeg stod der og lyttet en stund
mens Nansen stelte med maten. Jeg var ikke sikker på om
det var hunder jeg hørte et par ganger, eller om det var
lyder fra de tusen fugler som hekket i fjellet der inne.

Imidlertid ble vi enige om at Nansen skulle gå innover
til land og undersøke saken. I mellomtiden skulle jeg være
igjen og passe på utstyret vårt så det ikke drev til havs.
Mens vi spiste, gjettet vi på hvem det kunne være, om det
virkelig var folk. Kanskje det var den engelske
ekspedi-sjonen som det var blitt snakket om da vi reiste med
«Fram»? Eller kanskje det var nordmannen Eckeroll?
Hvis det var folk i det hele tatt, måtte vi få en ordentlig
Utrustning og få greie på hvor vi var. Da vi hadde spist,
fikk Nansen geværet mitt som det var rem i. Vi hadde nå
bare halvannen ski hver. Han fikk derfor min ene som var
hel, så det ble et respektabelt par. Aluminiumskikkerten
bandt han på ryggen og forsynte seg rikelig med patroner.
Utrustet på denne måten drog han av gårde etter at vi
først var blitt enige om at jeg skulle henge opp en skjorte
på en bambusstang så han kunne se hvor jeg var.

Da Nansen var gått, gikk jeg opp på kosset og lyttet
igjen. Jeg hørte framleis at det buldret fra fuglene. Men
det kunne da ikke være dette som Nansen hadde tatt for
hundegjøing? Plutselig hørte jeg gjøing inne fra land. Det
var flere hunder med grovt og fint mål. Jeg hørte dem
tydelig flere ganger. Det var akkurat som om de skulle
være like i nærheten og ikke inne ved land som vel måtte
ligge en mil borte. Nå var jeg helt sikker. Dette kunne bare
være hundegjøing. Det måtte være folk der. Hvor rart å
tref fe igjen folk etter så lang tid som villmann. Det var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free