- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
139

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kjøtt, — da flyttet de mørke øynene hans seg forundret
fra meg til det skrøpelige utstyret. Sånn stod han en lang
stund. Jeg brukte fingerspråket så godt jeg greidde. Da vi
gjensidig hadde vist oss forundret en stund, kom det to
menn til. Det var mr. Burgess og botanikeren mr. Fisher.
Samme hjertelige hilsen. Samme forundring. Den ene av
dem snakket litt tysk og fransk, men det var så mange
spørsmål og så mye som de skulle ha greie på at jeg ikke
på langt nær kunne tilfredsstille dem. Så de hadde ikke
annet å gjøre enn å vente til en finne ved navn Blomkvist
skulle komme.

Endelig kom da både han og to menn til. Det var
doktoren mr. Koetlitz og nestkommanderende mr. Armitage,
hva jeg fikk vite senere. De hadde med seg to flotte sieder
som straks vakte min oppmerksomhet. De der må sikkert
være fra Norge, tenkte jeg. Så holdt jeg en liten tale for
Blomkvist. Det var en kraftig mann med et skarpskåret
ansikt som fikk meg til å tenke på de skikkelsene som
Runeberg skildrer. Jeg fortalte ham så greitt jeg kunne
hva vi hadde opplevd, at Nansen og jeg hadde gått fra
«Fram» og var nådd 86° 14’, og at vi hadde overvintret
her nord uten å ha anelse om hvor vi var, for klokkene
våre var stanset osv. «Nå får De fortelle dette til de
andre,» sa jeg. «Jag förstår inte herren,» svarte han. Han
hadde vært så lenge blant utlendinger at han nesten hadde
glemt morsmålet sitt. Jeg fortalte ham så kortfattet som
mulig alt sammen, men han måtte tenke seg om litt. Men
dr. Koetlitz kunne jeg snakke tysk med, og han ble nå
tolk. Mr. Armitage tok opp en reiseflaske. Han skjenket
portvin i et beger og bød meg. Alle sammen tok av seg
luene sine. Med blottede hoder utbrakte de et leve for
Norge, idet de så opp mot det lille flagget. Jeg er ikke
i stand til å beskrive hva jeg følte akkurat da, — der jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0161.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free