- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
140

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

stod midt iblant disse hjertelige menneskene, den svarte,
fæle villmannen i laser med langt hår, plutselig gitt tilbake
til sivilisasjonen i en klynge fremmede mennesker som
brakte med seg duft av såpe og rene klær. Omkring oss var
isen som Nansen og jeg hadde stridd med i disse årene,
der oppe stod flagget som jeg følte at jeg representerte, —
aldri hadde jeg skjønt at jeg hadde et fedreland som da.
Med løftet hode drakk jeg velkomstbegeret mens
engelsk-inennenes hurra klang over ismarken.

Vi brøt leir. Det var med en sann tilfredshet at jeg tok
og helte ut beholdningen vår av spekk og kjøtt. Vi trengte
ikke lenger dra på alt dette. Det ble vel mat å få der vi
kom. Alkene som Nansen og jeg hadde skutt, lå i en haug
på isen. Engelskmennene tok og skar hodet eller bena av
dem og brakte med seg hjem til minne om stunden. Jeg
fikk ikke lov til å gjøre det aller ringeste. Jeg måtte bare
si hvordan jeg ville ha sakene transportert innover. Og
jeg glemte ikke noen av alle de simple sakene våre, for jeg
ville ikke at noe skulle bli liggende igjen av det som hadde
vært oss til så mye nytte. Dr. Koetlitz stakk en pipe i
munnen på meg, og mr. Shild forsynte meg øyeblikkelig
med en velfylt tobakkspung. Så drog vi innover, tre om
hver siede. Jeg gikk løs og ledig på de skrøpelige skiene
og røykte pipe. Når de hvilte, måtte jeg forteile dr. Koetlitz
om reisen vår. Nå var vi så nær at jeg kunne se
engelsk-mennenes bolig oppe på stranda. Det var et stort hus og
fire små. Da vi kom nærmere, fikk jeg øye på Nansen som
stod utenfor det største huset. Han var svart og fæl med
det lange håret. De fotograferte ham. Jeg svingte med
hatten og han svingte sin igjen. Jeg sa til ham at av
alle våre forskjellige reisemåter i drivisen var denne den
heste som jeg hadde prøvet, — og det var han fullstendig
enig i.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0162.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free