- Project Runeberg -  Med Nansen på 86°14' /
141

(1942) Author: Hjalmar Johansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Så kom mr. Jackson imot meg. Det var sjefen for
eks-pedisjonen. Nansen var tolk. Hva som ble sagt, la jeg ikke
så mye merke til. Det håndtrykket han gav meg, og det
glade, velvillige ansiktet sa meg at jeg stod overfor en
ypperlig representant for den engelske gjestfriheten. Her
traff jeg også mr. Hayward, kokken, som fikk det travelt
med å varme vaskevann til de to villmennene som var
kommet.

Men dermed var det også slutt på villmannslivet for
denne gangen. Jeg ble ført inn i huset, og enda før jeg
hadde fått av meg skitten, ble jeg skjøvet ned i en stol
ved et sivilisert, dekket bord og ble presentert for gaffel
og kniv, tallerken, brød, smør, sukker, te, sjokolade —
ordentlig mat som vi hadde lengtet sånn etter.

Jeg så nedover meg selv der jeg satt, de beksvarte
hen-dene med fettgrimer på, og visste ikke riktig hvor jeg
skulle gjøre av dem. I neste øyeblikk var det noen som
stakk et speil opp i fjeset på meg — og bevare meg vel for
et syn! Jeg måtte storle mot denne svartskjeggete
busk-mannen som altså skulle være meg.

Jeg fikk i meg noe mat, og så ble det bading. Og det
var absolutt det beste. Å, for et farvel med skitten det ble!
Rene klær på kroppen, ren kropp, utrolig alt sammen.

Så begynte noen uforglemmelige dager i Ælmwood» på
Cape Flora. Vi lå og ventet på båt fra London, den kunne
være der hver dag, sa engelskmennene oss. Den skulle gjøre
en tur langs vestkysten av øygruppen først, og så skulle
den hjem.

Det var en egen, vakker klang i det ordet — hjem.

«Windward» — så het skuta vi ventet på — kom den
27. juli. Da hadde vi ventet på den full av utålmodighet,
til tross for at vi hadde det strålende hos engelskmennene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen8614/0163.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free