Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— Det er ingen annen enn Fridtjof Nansen, sa kaptein
Brown.
Men da fikk losen og sønnen hans øynene opp.
Forbau-selsen og gleden var like stor, losen sprang løs på oss og
ristet hendene våre -— han og mange med ham hadde
aldri trodd at noen fra «Fram» skulle slippe fra det med
livet.
Vi gikk i land i Vardø, og vi satte føttene fast i
bakken, nå da vi endelig hadde hjemlig jord å stå på igjen.
Det bar like på telegrafstasjonen. Nansen gikk bort til
skranken og la en svær bunke telegrammer foran
bestyreren som akkurat var til stede.
— Her er noen telegrammer, sa han, jeg ville gjerne
ha dem sendt så snart som mulig.
Bestyreren nølte litt og tok imot bunken. Han mønstret
Nansen litt i det samme.
Men øynene hadde ikke kastet et blikk på det første
telegrammet, før det gav et sett i ham, og han snudde seg
opphisset mot bordet hvor telegrafistinnene satt. Hev
telegrammet bort til dem. Så snudde han seg til oss og ønsket
velkommen til Norge.
— Jeg må ut i byen og hente reservemannskapene, sa
han, jeg skal sette i gang dag og natt for å få
telegrammene av gårde.
Det var ikke småtteri på en gang heller. To av dem var
på flere tusen ord og bestemt til pressen. Nansen hadde
skrevet dem på norsk og engelsk mens vi lå på Franz
Josefs Land. Dessuten hadde vi noen og femti telegrammer
med fra kameratene våre ombord på «Fram».
Allerede før vi gikk fra stås jonen var de første
telegrammene sendt. Det var til Nansens hustru, til min mor,
til «Fram»-karenes nærmeste pårørende og til kongen og
regjeringen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
