Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kap Boheman sammen med Theodor Lerner, og da våren
kom, drog han av sted med hunder og sieder nordover til
Hoels ekspedisjon på Danskøya. Året etter var han med
på Isachsens ekspedisjon til Svalbard.
Sånn knep Ishavet ham år etter år. Og virkelig fanget
inn for annen gang ble han i 1910 da han fulgte med Roald
Amundsen med «Fram» sørover. Denne gangen gjaldt det
Sydpolen. Han var ikke med på framstøtet mot selve
polen, men deltok på en sledeferd som utforsket Edward
7des land samtidig.
Hjalmar Johansen hører til de få stormenn i norsk
dådshistorie som år og glemsel ikke biter på. Tid om
annen vil han bli trukket fram igjen og minnet for
bedriftene sine, og særlig da i tider når det riktig røyner på
og vi trenger stormennene våre mer enn i fredelige dager.
Da kan vi få god bruk for å kjenne ureddheten hans og
viljen hans til aldri å gi opp, selv om han så både en og
to svarte overvintringer true i fremtiden.
Hjalmar Johansen var mannen som Fridtjof Nansen
valte. Større heder kunne ikke bli noen nordmann til del,
så lenge Nansen levde. Og derfor skal også Nansen ha
siste ordet om kameraten fra 86° 14’, hentet fra
minne-artikkelen i årboken til Det Norske Geografiske Seiskap:
Måtte Hjalmar Johansen leve i etterslektens minne,
som hildet på en uredd, norsk idrettsmann. Han sa aldri
mer enn han kunne stå ved, men han gjorde også det
han sa. Den djerve, staute karen, god kamerat, trofast
venn, så endefram og enkel, så stillfarende og fåmælt,
en sjel hvori det ikke fantes svik.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
